Når Hamlet blir krim
Nils Nordberg er først og fremst kjent som krimkritiker, radiostemme og formidler av krimlitteratur, mens Klaus Hagerup hadde et langt og allsidig forfatterskap som rommet alt fra romaner og dikt til barnebøker, dramatikk og viser. Samarbeidet mellom de to i «Siste akt» forener krimfortellingens rammer med teaterverdenens intriger og ikke minst med Shakespeares «Hamlet» som tydelig referansepunkt.
Allerede i åpningsscenen befinner vi oss ved Nationaltheatret, der «Hamlet» skal settes opp. I sentrum står Nikolas Faber, en aldrende og temmelig grinete skuespiller som misliker at stadig yngre krefter gjør sitt inntog på «hans» teater. Faber har hatt en vellykket karriere og er nylig ferdig med innspillingen av en TV-serie der han spiller drapsetterforskeren Holmen.
Etter hvert som handlingen skrider frem, blir parallellene til «Hamlet» stadig tydeligere. Skuespillerinnen Sofia, som skal spille Ophelia, hjemsøkes av gjenferd og mottar anonyme telefonoppringninger, ofte med sitater fra Shakespeare. Hun fremstår som en nokså ensom kvinne, og Faber tar det på seg å beskytte henne. Noe har han tross alt lært om etterforskning gjennom rollen som Holmen.
Når det etter hvert begynner å dukke opp flere lik, sprer uhyggen seg i teatermiljøet. Det som først kan ligne teatralske effekter, viser seg å romme reell fare.
Jeg må innrømme at jeg ble skuffet over «Siste akt«. For det første tar det relativt lang tid før boka blir virkelig spennende, og for det andre opplevde jeg opplesningen med Nils Nordberg som vel preget av radioteater. Kanskje var det nettopp dette som var intensjonen, gitt romanens sterke forankring i teaterverdenen, men for meg ble det mer distraherende enn stemningsskapende.
Når det er sagt, finnes det elementer ved boka som er interessante. Forfatternes tolkning av «Hamlet» – formidlet gjennom Fabers refleksjoner – gir et innblikk i hvordan klassisk drama kan speiles i en moderne krimfortelling. I tillegg er flere av personskildringene vellykkede, særlig rivaliseringen om roller, status og anerkjennelse ved teateret. Her fanger boka noe gjenkjennelig ved kunstneriske miljøer, med deres blanding av prestisje, sårbarhet og konkurranse.
«Siste akt» er en roman med et interessant utgangspunkt og enkelte vellykkede partier, men som for meg aldri helt innfrir spenningsmessig. Likevel har boka kvaliteter – særlig i sitt blikk på teaterverdenen og i sin lek med «Hamlet» – som gjør den mer interessant enn en ordinær krim.
Utgitt: 2007
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 8 t 22 min.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
