Anmeldelse av «Rom ved havet, rom i byen» av Frode Grytten (2007)

Et slags kunstnerportrett av maleren Edward Hopper

Frode Grytten (f. 1960) er en av våre mest markante samtidsforfattere, særlig kjent for sin evne til å skildre vanlige menneskers liv og skjebner med både varme og brodd. Han debuterte i 1983 med diktsamlingen «Start«, men fikk sitt store gjennombrudd med romanen «Bikubesong» (1999), som vant Brageprisen. Grytten er en forfatter som ofte lar seg inspirere av kunst, musikk og populærkultur, og som gjerne undersøker hva det vil si å være menneske i vår tid, med alle de lengsler, savn og drømmer som følger med.

I novellesamlingen «Rom ved havet, rom i byen» har Grytten latt seg inspirere av ti malerier av den amerikanske kunstneren Edward Hopper, kjent for sine lys- og skyggekontraster og skildringer av ensomhet i moderne storbylandskap. Hver novelle fungerer som en litterær fortolkning av et bilde, en form for dialog mellom ord og bilde. Resultatet er ti ulike fortellinger, som på hver sin måte tematiserer kjærlighet, utroskap, savn, begjær og de store og små vendepunktene i livet.

Vi møter par og enkeltpersoner på ulike stadier i kjærlighetslivet: noen søker nærhet til den de lever med, mens andre søker spenning utenfor forholdet. Novellene strekker seg geografisk fra New York til Lisboa og Kinsarvik, men felles for dem er at de speiler den menneskelige erfaring av å stå i krysningspunktet mellom trygghet og lengsel etter noe nytt. Grytten skaper dermed et univers som både føles nært og fjernt på samme tid.

Stemningen i novellene er gjennomgående mollstemt. Her ligger en understrøm av melankoli, slik man også finner den hos Hopper. Ensomheten blir stående som en slags bakgrunnsstemning, selv når karakterene søker kjærlighet eller bekreftelse. Spørsmålet som gjentas i ulike varianter er: Hvilke valg tar vi når vi står ved et veiskille? Velger vi det trygge, kjente og kjære, eller lar vi oss lede av trangen til fornyelse, spenning og det ukjente?

Grytten skriver med sitt særegne, presise språk. Han behøver få ord for å skape levende karakterer, og han har en egen evne til å skildre både det ytre miljøet og de indre følelseslagene hos menneskene han skriver om. Personportrettene blir skarpe og troverdige, og vi fornemmer ofte mer i mellomrommene enn i det som faktisk sies.

Som leser blir vi sittende igjen med en følelse av å ha fått innblikk i noen svært private øyeblikk, nesten som å betrakte Hoppers figurer, fanget i et stille rom, midt i et hverdagsdrama. Grytten lykkes i å overføre dette visuelle til litteraturen på en måte som gir samlingen en særegen tyngde.

«Rom ved havet, rom i byen» er en vakker og tankevekkende novellesamling, som minner oss om at selv i møte med andre, er vi grunnleggende alene i våre valg og lengsler.

Jeg koste meg med denne samlingen – og gir den terningkast fem.

Papirutgave utgitt: 2007
Innspilt lydbok: 2010
Forlag: Cappelen Damm
Opplesere: Liv Bernhoft Osa og Anders Dale
Spilletid: 4 t 50 min

(Jeg skrev opprinnelig denne bokanmeldelsen i 2010, på min gamle litteratur- og filmblogg.)