Anmeldelse av «The Road» regissert av John Hillcoat (2009)

Når alt er borte – hva holder oss da i live?

Noen filmer slipper ikke taket bare fordi de er spennende, men fordi de i tillegg stiller spørsmål man helst vil slippe å svare på. «The Road» er en slik film. Den er mørk, nådeløs og nesten blottet for håp, og nettopp derfor så ubehagelig sterk.

I filmens åpningsscene møter vi en far og en sønn, to av svært få overlevende etter en ikke nærmere forklart katastrofe som har utslettet det meste av livet på jorden. Landskapet er forkullet og dødt, himmelen tung og askegrå. Ikke et dyr er å se. Ingenting vokser. Alt som en gang var selvsagt, er borte.

Det eneste som driver faren videre, spilt med en nesten fysisk smerte av Viggo Mortensen, er tanken om at de må komme seg til kysten. Hvorfor akkurat dit, vet vi egentlig ikke. Kanskje håper han på et mildere klima. Kanskje bare på en slutt som gir mer mening enn denne endeløse vandringen.

Underveis møter de andre mennesker eller det som er igjen av dem. Som regel er de farlige. Mange har for lengst forlatt alle moralske skrupler. Kannibalisme er en realitet. Med én pistol og et fåtall kuler er avstanden mellom liv og død minimal, og hver beslutning kan være den siste.

Det som gjør «The Road» så sterk, er forholdet mellom far og sønn. Det er ømt, beskyttende og fullt av en stillferdig kjærlighet som står i skarp kontrast til den brutale verdenen rundt dem. Sønnen insisterer på å være «en av de gode», selv når det koster. Faren vet at godhet kan være farlig, men også at uten den finnes det ingenting igjen å leve for.

Som seer ble jeg sittende og tenke: Hva er egentlig poenget med å overleve under slike forhold? Når samfunnet, naturen og håpet er borte – hva er det da som gjør livet verdt å klamre seg til? Filmen gir ingen enkle svar, og kanskje er det nettopp derfor den treffer så hardt.

«The Road» er ikke en postapokalyptisk film i tradisjonell forstand. Den handler ikke om årsaken til katastrofen, men om konsekvensene. Ikke bare materielt, men menneskelig. Dette er en film om foreldreskap i sin mest ekstreme form: å holde et barn i live når verden ikke lenger gir noen grunn til å gjøre det.

Viggo Mortensen er rett og slett formidabel i rollen som faren. Han spiller faren uten heltemot, uten patos. Bare med utmattelse, frykt og en grenseløs kjærlighet. Kulissene er troverdige og gjennomført dystre, uten å bli spektakulære. Alt er nedtonet, som om også filmen selv har mistet kreftene.

Filmen er basert på romanen «The Road» av Cormac McCarthy, som ble tildelt Pulitzer-prisen i 2007. Etter min mening er dette en sjelden vellykket filmatisering av en svært krevende bok. Regissøren har forstått at det viktigste ikke er undergangen, men det lille som fremdeles kan kalles menneskelig.

• Tittel: The Road
• Regi: John Hillcoat
• Basert på: Romanen The Road av Cormac McCarthy
• Innspilt: 2009
• Nasjonalitet: USA
• Sjanger: Drama / dystopi
• Medvirkende: Viggo Mortensen, Kodi Smit-McPhee, Charlize Theron
• Spilletid: ca. 111 minutter