En helt spesiell krigsfilm!
Filmen «Lebanon» er regissert av den israelske regissøren og manusforfatteren Samuel Maoz (født i 1962 i Tel Avis, Israel), som selv tjenestegjorde som stridsvognskytter under invasjonen av Libanon i 1982. Han har beskrevet filmen som en delvis selvbiografisk bearbeidelse av egne traumer fra krigen. Det gir filmen en rå autentisitet. Dette er ikke en regissør som betrakter krigen på avstand, men en som har vært der selv, fanget inne i en tanks med makten til å trykke på avtrekkeren.
Handlingen foregår utelukkende inne i en tanks i de første dagene av Israels invasjon av Libanon i 1982. Vi ser verden utenfor bare gjennom kanonsiktet, og dermed er vi som tilskuere fanget på samme måte som soldatene. Tre unge soldater, uten krigserfaring, blir kastet inn i en situasjon der de plutselig har makt over liv og død. Skytteren – filmens kanskje mest sårbare karakter – opplever gang på gang at han ikke klarer å skyte. Ansiktet til fienden i siktet hans er for menneskelig, for nært. Når han nøler, kan det få fatale konsekvenser.
Kameraarbeidet forsterker den klaustrofobiske stemningen: vi ser oljeflekker, rust, svette, sigarettsneiper som flyter i vann på gulvet. Luften er tung, og spenningen mellom soldatene øker etter hvert som nervene slites i stykker. Når tanksen blir truffet og instrumentene slutter å fungere, utvikler oppdraget seg til et mareritt. Soldatene er avhengige av falangistenes hjelp, men disse viser snart større interesse for en syrisk krigsfange enn for å redde sine allierte.
«Lebanon» er ikke en tradisjonell krigsfilm. Her finnes ingen helter, ingen romantisering, og heller ikke noe tydelig politisk budskap. Maoz viser krigen som en ødeleggende prosess – en demoraliserende, absurd og umenneskelig situasjon som bryter ned unge mennesker. Den klaustrofobiske rammen gjør filmen unik: i stedet for å skildre krigen gjennom slagmarker og oversiktsbilder, snevres alt inn til et lukket rom, en trykkoker av frykt, tvil og angst.
Dette er kanskje den mest spesielle krigsfilmen jeg har sett. Idéen om å skildre en tanks – selve symbolet på brutal makt – som et fengsel fylt med redde unggutter, er både genial og rystende. Skuespillerprestasjonene er sterke og overbevisende, og som tilskuer sitter man igjen med følelsen av å nesten ha sluttet å puste selv.
Internasjonalt ble «Lebanon» møtt med stor anerkjennelse. Filmen hadde premiere på filmfestivalen i Venezia i 2009, der den vant Den gyldne løven – festivalens høyeste utmerkelse. Den mottok også priser på festivaler i blant annet Toronto, São Paulo og European Film Awards. Kritikere roste den kompromissløse realismen og det dristige kunstneriske grepet å la hele krigen utspille seg gjennom en tanks. Mange beskrev den som en av de mest urovekkende, men samtidig mest originale krigsfilmene noensinne.
Terningkast fem – en sterk sådan!
Innspilt: 2009
Original tittel: Levanon (Lebanon)
Nasjonalitet: Israel, Frankrike, Tyskland
Skuespillere: Yoav Donat, Itay Tiran, Oshri Cohen, Michael Moshonov, Zohar Strauss, Dudu Tasa, Ashraf Barhom, Reymonde Amsellem
Spilletid: 94 min.
