Å bli sviktet av de voksne
Thorvald Steen er en forfatter som ofte skriver frem kropp, sykdom og sårbarhet med alvor og stillhet. Mange av tekstene hans kretser rundt det å miste funksjon, fremtid og selvforståelse og om hvordan dette griper inn i relasjoner mellom foreldre og barn. «Vekten av snøkrystaller» er en roman som tydelig bærer dette prosjektet i seg.
Romanen handler om en gutt hvis største drøm er å bli skihopper. Etter et perfekt hopp – og gryende håp om en fremtid i sporten – skjer det uventede: Han faller og skader seg. Hos legen får han beskjeden som snur alt. Gutten har en uhelbredelig muskelsvinnsykdom som vil føre til at han etter hvert blir sengeliggende. Skihoppingen er definitivt over.
I første omgang velger gutten å holde diagnosen skjult for foreldrene. De har, slik han ser det, nok med sitt. Moren sliter psykisk, og faren forsøker å skjerme sønnen ved å late som alt er normalt. Når faren etter hvert får vite om diagnosen, ønsker han at moren fortsatt ikke skal informeres. Egentlig vil han helst slippe å forholde seg til sønnens sykdom i det hele tatt.
Resultatet er at gutten blir gående alene med sorgen. Det som har gitt livet mening – skihoppingen – er borte, og han mangler voksne som evner å ta imot det han står i. Det gjør romanen særlig sår. Ekstra smertefullt er det å lese om hvordan omgivelsene reagerer: moren som kjefter fordi han ikke går «ordentlig», gymlæreren som latterliggjør ham når kroppen ikke lenger lystrer. Ingen vet årsaken. Alle dømmer.
Dette er uten tvil en svært sår roman. Steen skriver med alvor og tilbakeholdenhet, og stoffet i seg selv er sterkt. Likevel engasjerte ikke boka meg slik jeg hadde forventet. Jeg har lyttet til lydbokutgaven, og for meg ble opplesningen avgjørende for helhetsinntrykket.
At forfatteren selv leser, kunne vært en styrke, men her opplevde jeg opplesningen som treg og lite innlevd. Han holder teksten på avstand, snarere enn å gi den liv. Det gjorde at jeg aldri helt kom inn i fortellingen, og det trekker dessverre ned en roman som tematisk har mye i seg.
«Vekten av snøkrystaller» tematiserer tap. Ikke bare av kroppslig funksjon, men av fremtid, identitet og språk for sorg. Gutten blir sviktet av de voksne rundt seg, ikke av ond vilje, men av manglende evne til å ta ansvar for det uutholdelige.
Romanen er lavmælt og alvorstung, kanskje også for konsekvent i sitt uttrykk. For meg ble det for stillestående, særlig i lydbokformat. Likevel er dette en bok som vil treffe mange, særlig lesere som er opptatt av sykdom, ensomhet og barns utsatthet.
- Utgitt: 2010
- Forlag: Cappelen Damm
- Lydbok: Opplest av forfatteren selv
- Spilletid: 466 min
