Anmeldelse av «Forrådt» av Amalie Skram (1892)

Et oppgjør med ekteskapet som institusjon

Amalie Skram tar i «Forrådt» et nådeløst oppgjør med ekteskapet som institusjon, og med hvor fullstendig uforberedt unge kvinner ble sendt inn i ekteskapet på slutten av 1800-tallet. Dette er en roman som fremdeles er ubehagelig å lese nettopp fordi den er så presis i sin avsløring av makt, uvitenhet og moralsk hykleri.

Allerede i bokas åpningsscene møter vi Ory, nygift og fremdeles iført brudestasen. Hun er bare 17 år gammel, og har knapt rukket å ta farvel med barnerommet hjemme hos mor og far før hun står foran det som forventes av henne som hustru. Brudgommen er den 30 år gamle skipskapteinen Adolf Riber, en mann med mange år til sjøs bak seg og dermed også et levd liv.

Ory har gått med på ekteskapet gjennom det hun selv opplever som en slags frivillig tvang. Alternativet finnes egentlig ikke. Allerede før bryllupsnatten er hun fylt av vemmelse ved tanken på at hun skal dele seng med sin mann. Hun forstår ikke hvorfor hun ikke kan få tilbringe sin siste natt hjemme, på barnerommet, sammen med sine småsøsken. Etter en krangel med moren gir hun etter. Tenk på folkesnakket, advarte moren.

Det tar ikke lang tid før det blir klart at bryllupsnatten ikke blir noen suksess. Den finner knapt sted i det hele tatt. Ory klamrer seg til sin egen uskyld med desperasjon. Hun vil for enhver pris unngå å bli «besudlet». Alt som er urent og kroppslig tar hun instinktivt avstand fra. Kaptein Riber står fullstendig rådvill. Hva gjør man med en kone man elsker av hele sitt hjerte, men som avskyr selve tanken på fysisk nærhet?

Allerede dagen etter bryllupet forventes det at Ory følger sin mann om bord på et skip med kurs for London. Der skal de vente på skipet Orion, hvor Riber har fått ny hyre. Overalt møter Ory sine omgivelser med forakt og avsky. Hun er gjennom hele oppveksten blitt skjermet for alt som er skittent, ondt og kroppslig og mangler ethvert begrepsapparat for å forstå det hun nå står midt oppe i.

Når hun innser at ektemannen har levd, og hatt kvinner før henne, får hun det for seg at hun må vite alt. Hun er overbevist om at dersom hun bare får detaljene på bordet, vil hun klare å håndtere det. Riber går motvillig med på dette, men forstår altfor sent at åpenheten bare gjør situasjonen uutholdelig. Det som for ham er et helt vanlig, levd liv, blir i Orys forestillingsverden forvandlet til noe monstrøst. Gradvis fremstår han for henne som et uhyre.

Til slutt går det galt. Fryktelig galt.

Jeg leste «Forrådt» første gang da jeg var i tenårene, og boka gjorde et så sterkt inntrykk at hele handlingsforløpet har levd med meg siden. Da jeg nå hørte den igjen, mange tiår senere, var det slående hvor sterkt den fremdeles virker. Skram tar et kraftfullt oppgjør med datidens systematiske skjerming av unge kvinner, særlig i overklassen. De visste lite eller ingenting om seksualitet, og ble i stedet oppdratt til kyskhet, fornektelse og avstand fra egne lyster og behov.

Det er vanskelig å lese romanen uten å se de selvbiografiske trekkene. Skram ble selv gift i ung alder med en eldre skipskaptein i et arrangert ekteskap som langt fra ble lykkelig. Senere ble de skilt, noe som på den tiden må ha vært dypt skandaløst. Erfaringene gir romanen en ekstra tyngde og en påfallende autentisitet.

Noe av det sterkeste ved boka, synes jeg, er karaktertegningene. Her finnes det ingen enkle skurker og ofre. Ory er ikke bare et offer, og Riber er ikke bare den fæle mannen. Tvert imot fremstår Riber etter hvert som minst like mye et offer for omstendighetene som sin kone. Faktisk var det ham jeg til slutt syntes aller mest synd på, der han utsettes for Orys nærmest inkvisitoriske og besettende utspørringer om hans fortid.

Maktkampen mellom dem er glitrende beskrevet. Skram viser hvordan uvitenhet kan bli et maktmiddel, og hvordan moral kan brukes til å ødelegge et annet menneske.

Marianne Krogh gjør dessuten en fremragende jobb som oppleser og gir teksten både nerve og alvor.

Terningkast fem.

• Opprinnelig utgitt: 1892
• Lydbok innspilt: 2005
• Oppleser: Marianne Krogh
• Forlag: Aller / Fono Forlag
• Spilletid (lydbok): 4 timer