Anmeldelse av «Ingen i verden» av Hisham Matar (2006)

En «gammel» bok med skremmende aktualitet

Hisham Matar (f. 1970) er en libysk-britisk forfatter som debuterte med romanen «In the Country of Men» i 2006 – på norsk «Ingen i verden» i 2007. Boka ble nominert til Booker-prisen og fikk raskt internasjonal oppmerksomhet. Matar vokste opp i Tripoli, men familien måtte flykte fra Libya i 1979 da faren, som var kritisk til Gaddafis regime, ble utsatt for politisk forfølgelse. Senere ble faren bortført i Kairo og forsvant sporløst, noe som har preget hele Matars forfatterskap. Gjennom romanene sine vender han stadig tilbake til spørsmål om makt, frykt, tilhørighet og tap. I tillegg til debutromanen har han blant annet utgitt «The Anatomy of a Disappearance» (2011) og den selvbiografiske «The Return» (2016), som vant Pulitzer-prisen.

I «Ingen i verden» møter vi ni år gamle Suleiman som vokser opp i Tripoli på 1970-tallet, midt under Gaddafis terrorregime. Suleiman lever i en verden der det han blir fortalt, sjelden stemmer overens med det han ser med egne øyne. Han får høre at faren er på forretningsreise, men hvorfor ser han ham da blant menneskene på torget, i situasjoner som tyder på at noe langt mer dramatisk er på gang? Samtidig forsvinner naboer og venner, bøker blir brent eller fjernet, og alt blir forklart bort for gutten på en måte som skurrer.

Gjennom Suleimans barneøyne ser vi hvordan frykten trenger inn i hver eneste families dagligliv. Han tolker omgivelsene slik bare et barn kan. Naivt og misforstått, men likevel med en underliggende forståelse av at verden er farlig og urettferdig. Forfatterens grep, å la et barn være forteller, forsterker kontrastene: på den ene siden den uskyldige hverdagen, på den andre siden en totalitær makt som knuser alt som truer regimets autoritet.

Boka er meget velskrevet og tilhører den sjeldne kategorien av romaner som blir værende i kroppen lenge etter at man legger den fra seg. Det er vanskelig å ikke lese inn forfatterens egen historie i romanen. Hans familie flyktet fra Libya i 1979, og farens politiske opposisjon kostet ham livet. Denne koblingen mellom det personlige og det universelle gjør romanen desto sterkere.

Det som gjør størst inntrykk, er hvordan Matar klarer å skildre den lammende frykten og usikkerheten i et diktatur, uten å miste varmen i portrettet av gutten og hans familie. Han viser hvordan mennesker forsøker å beskytte barna ved å fortie, bortforklare og lyve, men samtidig hvordan barn likevel fornemmer sannheten.

Jeg leste denne boka i 2008, og jeg vet at jeg kommer til å lese den igjen – og igjen. Den er like aktuell i dag som da den kom ut, i en tid hvor vi fortsatt ser mennesker leve under undertrykkende regimer, og hvor sannheten ofte blir skjult eller forvrengt. For meg er dette en klar terningkast fem.

Høsten 2011 kom Hisham Matar med sin andre bok, «The Anatomy of Disappearance«, også på norsk – med tittelen «Forvinningens anatomi«.

Utkom på engelsk: 2006
Utkom på norsk: 2007
Originaltittel: In the Country of Men
Oversatt: Aase Gjerdrum
Forlag: Cappelen
Antall sider: 280