Lettlest fabel om tiden
Urmakeren Melker Mussenden og hans kone Mathilde bor i et flere hundre år gammelt hus, der veggene i de to stuene er kledd med nærmere førti veggur. Melker legger sin ære i at alle klokkene skal gå helt korrekt – og ikke minst at de hver time skal slå fullstendig synkront. Orden, presisjon og kontroll er bærebjelkene i hans tilværelse.
Men en dag bryter systemet sammen. Klokkene ringer i hytt og pine, og uansett hvor mye Melker forsøker å få dem tilbake i takt, hjelper det ikke. Det oppstår en kakofoni av ulyd som gjentar seg time etter time, en ren katastrofe for en mann som hele sitt liv har viet seg til tidens orden. Etter hvert går det opp for ham at årsaken er langt mer urovekkende enn et mekanisk avvik: Han og Mathilde lever ikke lenger i samme tid, men i to parallelle tidsverdener.
Romanen stiller store og i utgangspunktet interessante spørsmål: Kan ulike tidssoner eksistere side om side? Kan mennesker befinne seg på forskjellige steder i tiden og likevel leve sammen? Som Dagbladet formulerte det i en anmeldelse fra 1. september 2009: Kan Melker og hans hustru befinne seg på ulike tidspunkter og likevel snakke sammen over kjøkkenbordet?
Problemet er at disse spørsmålene etter min mening behandles nokså lettvint og sleivete. De filosofiske perspektivene får aldri virkelig feste, og blir heller ikke utdypet på en måte som gjør dem tankevekkende over tid. Resultatet er at «Klokkemakeren» først og fremst fremstår som en småmorsom og lett tilgjengelig fabel, mer enn som en roman som virkelig utfordrer leseren.
Med Anders Hatlo som oppleser får historien et tydelig farseaktig preg. Det kan godt hende dette er tilsiktet, men for min del forsterket det inntrykket av at både karakterene og tematikken forble nokså grunne og stereotype. Når jeg i tillegg aldri helt ble engasjert i personene, sier det seg selv at boka ikke nådde de store høyder.
Like fullt skal Nygårdshaug ha honnør for sin fantasi og sin fortellerglede. Han evner å skape originale universer, og «Klokkemakeren» er utvilsomt en bok som vil falle i smak hos mange. For min del ender det med et terningkast fire – riktignok en svak sådan.
Utgitt: 2009
Lydbok innspilt: 2009
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Anders Hatlo
Spilletid: 6 t 11 min.
