Freud, Jung og Spielreins trekantdrama
Det er lett å forbinde David Cronenberg med kroppslig horror, det groteske og det foruroligende. Fra «Videodrome» og «The Fly» til «Crash» og «Dead Ringers» har han igjen og igjen utforsket grensene mellom kropp, begjær, makt og identitet. Nettopp derfor fremstår «A Dangerous Method» som et interessant og kanskje også overraskende prosjekt i hans filmografi. For selv om det ikke er noen kroppshorror her, er filmen like fullt dypt cronenbergsk i sitt kjernebudskap: forholdet mellom drift og kontroll, mellom vitenskap og begjær, mellom det som kan temmes og det som bryter seg vei uansett.
Jeg advarer: i det følgende avslører jeg i detalj hva denne filmen handler om.
Vi befinner oss i Zürich i årene før første verdenskrig. Den unge og nygifte psykiateren Carl Gustav Jung er i ferd med å etablere seg faglig, og står i et nært mentorforhold til Sigmund Freud, psykoanalysens grunnlegger. Det er dette forholdet og dets gradvise sammenbrudd som utgjør filmens intellektuelle ryggrad. Men det emosjonelle og dramatiske tyngdepunktet ligger i møtet mellom Jung og pasienten Sabina Spielrein.
Sabina Spielrein ankommer Jung som en av hans første og mest krevende pasienter. Hun lider av det som på den tiden ble diagnostisert som hysteri, en tilstand som – særlig hos kvinner – ble forstått gjennom et uklart samspill av seksualitet, traumer og moralske forestillinger. Det er liten tvil om at Sabina er sterkt plaget, men det som setter Jung i villrede er hennes intense seksualitet og hennes eksplisitte fantasier. Jung er usikker på hvordan han skal gå frem, og søker råd hos Freud, hvis teorier nettopp legger seksualiteten til grunn for all psykisk lidelse, enten erfaringene er reelle eller forestilte.
Behandlingen viser seg etter hvert å ha effekt, men samtidig oppstår et klassisk og dypt problematisk terapeutisk fenomen: Sabina forelsker seg i sin behandler. Jung, som både er smigret, fascinert og intellektuelt utfordret av henne, bryter mot all faglig og etisk dømmekraft og innleder et forhold til henne. Han trekkes ikke bare mot hennes seksuelle underkastelsesfantasier, men også mot hennes intelligens og ambisjon. Sabina ønsker selv å bli psykiater, noe hun også blir, som en av de aller første kvinnene innen faget.
I bakgrunnen finner vi psykiateren Otto Gross, som forkynner en radikal frigjøring fra borgerlige normer og hevder at undertrykkelse av drifter er selve roten til nevrosene. Jung lar seg påvirke av disse tankene, både faglig og personlig. Sabina blir etter hvert hans assistent og faglige sparringspartner, og filmen følger parallelt den omfattende brevvekslingen mellom Jung og Freud. Dette er en korrespondanse som gir et sjeldent innblikk i både intellektuell utvikling og personlig rivalisering.
Det uunngåelige skjer. Ryktene om forholdet mellom Jung og hans pasient sprer seg, og skandalen er et faktum. Jung forsøker i starten å rettferdiggjøre seg selv, blant annet ved å hevde at Sabina ikke lenger er hans pasient, siden han ikke tar betaling. Det er et selvbedrag som ikke holder. Når Sabina senere ønsker å gå i analyse hos Freud, presser hun Jung til å være ærlig. Han elsker henne, men føler seg samtidig truet av henne. Av hennes innsikt, hennes krav og hennes plass i hans eget faglige selvbilde. Til slutt skriver han til Freud og tilstår forholdet.
Dette blir bruddet. Freud, som allerede opplever Jungs teoretiske utvikling som et svik, reagerer med moralsk forakt over det han ser som et grovt overtramp i lege–pasient-forholdet. Samtidig aner vi at bruddet også handler om makt, kontroll og retningen psykoanalysen skal ta. To sterke personligheter går hver sin vei, og trekantdramaet får konsekvenser langt utover det private. Filmen antyder – uten å overforklare – hvordan denne konflikten setter spor i utviklingen av Jungs senere teorier.
Hendelsesforløpet i «A Dangerous Method» er tidvis krevende å få fullt grep om, og filmen forutsetter en viss forhåndskunnskap om Freud og Jung for at alle nyansene skal tre frem. Det er likevel en film som belønner oppmerksomhet og tålmodighet. Keira Knightley leverer etter min mening en av sine sterkeste rolletolkninger. Hennes Sabina er både sårbar, rasende, intellektuelt skarp og dypt ambivalent. Hun er ikke bare et objekt for mennenes begjær og teorier, men et handlende og tenkende menneske.
Viggo Mortensen gir Freud en behersket autoritet, kjølig, ironisk og kontrollert, mens Michael Fassbender spiller Jung som en mann splittet mellom plikt og begjær, mellom faglig disiplin og personlig grenseløshet. Rollene deres er mindre utagerende enn Knightleys, men desto mer subtilt spilt.
Filmen bærer også et tydelig historisk alvor. Vi merker det økende fokuset på jødisk identitet. Freud og Spielrein er jøder, Jung er ikke. Denne understrømmen av antisemittisme gir historien et ekstra lag av ubehag, særlig i lys av det vi vet i ettertid. Sabina Spielrein ble drept av nazistene, Freud kom seg i eksil i siste liten og døde i 1939. Disse skjebnene kaster lange skygger over fortellingen.
Det som gjør «A Dangerous Method» så interessant, er at den ikke forsøker å rydde opp i det moralske kaoset den skildrer. Cronenberg lar grensene være uklare, ubehaget stå uforløst. Dette er ikke en film som først og fremst handler om «riktig» og «galt», men om hvor farlig det kan bli når makt, begjær og teori flettes sammen. Psykoanalysen fremstilles ikke som en ferdig vitenskap, men som et felt i støpeskjeen, formet av mennesker med sterke drifter, blinde flekker og personlige ambisjoner.
Filmen tematiserer også hvordan kvinner, selv begavede og ambisiøse kvinner som Sabina Spielrein, risikerer å bli redusert til kasus, objekter eller katalysatorer for menns utvikling. Samtidig gir den henne en stemme og en intellektuell tyngde som gjør henne til mer enn et offer. Det er i denne spenningen filmen virkelig lykkes.
«A Dangerous Method» er et lavmælt, men intenst historisk drama, visuelt stramt og intellektuelt krevende, satt til vakre, men kjølige europeiske omgivelser. Det er en film som viser at de mest eksplosive konfliktene ofte utspiller seg i samtaler, blikk og brev, og i det som ikke sies høyt. For meg er dette en usedvanlig interessant filmopplevelse, både som psykologisk drama og som idéhistorisk refleksjon.
Terningkast: 6
Innspilt: 2011
Originaltittel: A Dangerous Method
Nasjonalitet: Canada, Storbritannia, Sveits, Tyskland
Sjanger: Drama
Medvirkende: Viggo Mortensen (Freud), Michael Fassbender (Jung), Keira Knightley (Spielrein), Vincent Cassel (Gross)
Spilletid: 99 min.
