Konspirasjon i kulden
Alle historieinteresserte kjenner til Kings Bay-ulykken 5. november 1962, da 21 gruvearbeidere omkom på Svalbard. Ulykken fikk enorme politiske konsekvenser og førte til at Gerhardsen-regjeringen måtte gå av. Samtidig fant Cuba-krisen sted bare uker tidligere, og verdens oppmerksomhet var rettet mot en mulig atomkrig. I det perspektivet kan man spørre om den bredere og mer kritiske granskingen av hendelsen på Svalbard druknet i den globale dramatikken.
Hva forårsaket eksplosjonen i gruven? Visste politikerne mer enn de ga uttrykk for? Ble informasjon holdt tilbake? Det finnes fremdeles ubesvarte spørsmål – og nettopp her finner filmen sitt dramatiske utgangspunkt.
I «Kings Bay» tas vi inn i et konspirasjonsdrama der jakten på sannheten står sentralt. Kari Bremnes spiller en gravejournalist i avisen Nordlys i Tromsø. En dag mottar hun en anonym pakke med gamle lydbånd. Opptakene dokumenterer en samtale mellom en nordmann og en russer, og det antydes at man allerede året før ulykken var klar over at det forelå eksplosjonsfare i gruven.
Dermed settes en etterforskning i gang. Sporene leder mot både politiske miljøer og norsk etterretningstjeneste. Filmen legger opp til en gradvis avdekking av det som «egentlig» skjedde. Jeg skal ikke røpe mer av selve handlingen, fordi det vil kunne ødelegge opplevelsen for dem som ønsker å se filmen uten forhåndskunnskap.
Ambisjonen bak «Kings Bay» er tydelig: å lage et spenningsdrama med historisk forankring og politisk brodd. Det er i utgangspunktet et sterkt stoff. Kombinasjonen av norsk etterkrigshistorie, kald krig og mulig statlig fortielse gir et dramatisk potensial som kunne blitt både nervepirrende og tankevekkende.
For meg fungerte det imidlertid ikke helt. Jeg ble ikke spesielt imponert over skuespillerprestasjonene eller fremstillingen av persongalleriet. Karakterene fremstår til tider som funksjoner i plottet snarere enn som sammensatte mennesker.
Særlig opplevde jeg at koblingen til norsk etterretning og deres arbeidsmetoder ble fremstilt på en måte som virket søkt. Når forklaringen på hva som «egentlig» skjedde, fremstår for konstruert, mister fortellingen sin troverdighet. Spenningen avhenger av at vi tror på universet filmen bygger opp. Her falt jeg av underveis.
Slutten er dessuten spekulativ. På det tidspunktet hadde jeg allerede mistet engasjementet, og det gjorde at filmens forsøk på dramatisk avrunding ikke traff meg.
«Kings Bay» hadde Norgespremiere i januar 2016 og har lenge vært tilgjengelig på DVD. Tematikken er interessant og historisk viktig. Som konspirasjonsdrama opplevde jeg likevel filmen som mindre vellykket enn den kunne ha vært.
Innspilt: 2016
Originaltittel: Kings Bay
Nasjonalitet: Norge
Medvirkende: Kari Bremnes m.fl.
Spilletid: ca. 94 minutter
