Anmeldelse av «Kellys Heroes» regissert av Brian G. Hutton (1970)

Krig, gull og galgenhumor

I filmklassikeren «Kelly´s Heroes» fra 1970 møter vi unge Clint Eastwood, Telly Savalas (for mange udødeliggjort som Kojak) og Donald Sutherland i toppform. «Kelly’s Heroes» er en krigskomedie lagt til andre verdenskrig, men dette er langt fra et tradisjonelt krigsdrama.

Et knippe amerikanske soldater befinner seg i en liten fransk by. Krigen går sin gang, frontlinjene flyttes, og meningsløsheten ligger som et bakteppe. Private Kelly (Clint Eastwood) får imidlertid nyss i at det befinner seg hele 14 000 gullbarrer i en bank omtrent 30 miles bak fiendens linjer. Dette er ikke en offisiell operasjon. Langt derifra. Dette er en privat plan.

Kelly setter sammen et broket lag for å gjennomføre det halsbrekkende prosjektet. Blant dem finner vi den fargerike Oddball (Donald Sutherland), en nærmest hippieaktig tanksjef med et avslappet forhold til både krig og militær disiplin, og den mer jordnære Big Joe (Telly Savalas). Sammen legger de ut på et tokt som handler vel så mye om personlig gevinst som om militær strategi.

Filmen følger gruppens ferd gjennom okkupert område, fylt av improvisasjon, interne konflikter og absurde situasjoner. Krigens alvor ligger der, men den behandles med en satirisk brodd. Dette er en film som våger å gjøre narr av både militær byråkrati og meningsløs autoritet.

«Kelly’s Heroes» balanserer mellom krigsfilm og komedie, og det er nettopp denne kombinasjonen som har gitt den klassikerstatus. I stedet for heroisk patos får vi ironisk distanse. Soldatene fremstår ikke først og fremst som patriotiske idealister, men som slitne menn som ser en mulighet midt i kaoset.

Clint Eastwood spiller Kelly med sin karakteristiske ro og stoiske fremtoning. Donald Sutherland stjeler imidlertid mange av scenene med sin eksentriske og uforutsigbare Oddball, en figur som nesten bryter med hele krigsfilmtradisjonen. Telly Savalas tilfører tyngde og autoritet, og samspillet mellom de tre gir filmen både humor og driv.

Filmen kan også leses som en kommentar til krigens absurditet. Når soldater setter egne mål foran militære ordre, rokker det ved forestillingen om krigen som et samlet og edelt prosjekt. Samtidig romantiseres ikke volden. Snarere ligger det en slags resignert latter i bunn, en erkjennelse av at krigen i seg selv er absurd.

At filmen fremdeles oppleves som severdig, mer enn femti år etter premieren, sier sitt. Den har tempo, karisma og en særegen tone som gjør at den skiller seg ut i sjangeren.

Får du sjansen – se den. Den er heldigvis lett tilgjengelig på DVD og strømmetjenester.

Innspilt: 1970
Originaltittel: Kelly’s Heroes
Nasjonalitet: USA
Medvirkende: Clint Eastwood, Telly Savalas, Donald Sutherland
Spilletid: ca. 144 minutter

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese