En tåreperse
Filmen «Wonder» – som på norsk har fått tittelen «Mirakel» – hadde Norgespremiere i mars 2018. Den fikk en varm mottakelse hos mange, men for min del ble dette først og fremst en film som trekker i alle de følelsesmessige strengene Hollywood kan finne frem.
Med andre ord: en rendyrket tåreperse.
Historien kretser rundt gutten Auggie. Han er født med et deformert ansikt og har gjennomgått en lang rekke operasjoner. Moren har derfor valgt å skjerme ham fra omverdenen ved å gi ham hjemmeundervisning.
Men før eller siden må han ut i verden.
Den store dagen kommer når Auggie skal begynne på en vanlig skole. Han er intelligent, kanskje mer enn de fleste på sin alder, men det hjelper lite i et skolemiljø der utseendet teller mer enn noe annet.
Første møte med skolen blir brutalt. Han blir møtt med stirrende blikk, hvisking og etter hvert også direkte mobbing. Starten blir alt annet enn enkel.
Så begynner historien gradvis å bevege seg i en mer forutsigbar retning. Små mirakler skjer, vennskap oppstår, og det som først virket håpløst begynner sakte å snu.
Selv om filmen til tider blir for klisjéfylt og følelsesmessig manipulerende etter min smak, skal det sies at den rommer flere interessante lag.
Det første handler om hvor grusomme barn kan være mot hverandre, særlig mot dem som skiller seg ut fra flokken. Filmen viser ganske tydelig hvor raskt et barn kan bli definert som «annerledes», og hvor brutalt skolegårdens sosiale hierarki kan være.
Et annet perspektiv er hvordan det er å være søsken til et barn som krever mye oppmerksomhet. Auggies søster lever i skyggen av brorens behov, og filmen gir også henne en stemme.
Et tredje lag handler om foreldrene og hvordan deres holdninger smitter over på barna. Hvordan voksne snakker om det som er annerledes, påvirker også hvordan barn lærer å møte verden.
Samtidig blir dette etter hvert veldig glattpolert. Familien fremstilles som nærmest perfekt – med Julia Roberts og Owen Wilson i rollene som foreldrene. Også søsteren er vakker og sympatisk. Selv Auggie – spilt av Jacob Tremblay – fremstår mer søt enn virkelig vansiret.
Det får meg til å undre: Tåler ikke et amerikansk publikum å se et ansikt som faktisk er sterkt deformert?
Når Auggie likevel oppleves som mest av alt sjarmerende og skjønn, blir lidelsen hans også litt vanskeligere å forstå. Resultatet er en film som etter min smak blir for romantiserende og sentimental.
Men kanskje er jeg streng. Filmen vil uten tvil røre mange.
Se den selv og gjør deg opp din egen mening.
- År: 2017
- Regi: Stephen Chbosky
- Basert på: Roman av R.J. Palacio (2012)
- Medvirkende: Jacob Tremblay, Julia Roberts, Owen Wilson, Izabela Vidovic
- Nasjonalitet: USA
- Sjanger: Familiedrama
- Spilletid: ca. 113 minutter
