Geniet og kvinnen som ikke lar seg forme
«Phantom Thread» er lagt til Londons moteverden på 1950-tallet og forteller historien om den fiktive moteskaperen Reynolds Woodcock. Han er en designer som kler den britiske sosieteten i overdådige kjoler, og navnet hans er et kvalitetsstempel i de høyeste samfunnslag.
Filmen ble nominert til seks Oscar-priser, blant annet for beste film og beste mannlige hovedrolle. Den endte med å vinne prisen for beste kostymedesign – noe som nesten virker selvsagt når man ser hvor sentral mote og tekstiler er i fortellingen.
Reynolds Woodcock lever og arbeider i et hus der alt styres av faste rutiner. Sammen med sin søster Cyril driver han motehuset med en nesten militær disiplin. Begge er ugifte, og livet deres er fullstendig viet arbeidet og navnet Woodcock.
Reynolds er et geni, men også en kontrollfreak av rang. Han tåler ikke avvik. Ikke lyder. Ikke forstyrrelser. Lyden av en tekopp, kniven mot en tallerken eller noen som tygger maten sin kan være nok til å sette ham fullstendig ut av balanse.
En dag møter han Alma, en ung servitør som raskt fanger oppmerksomheten hans. Hun blir både modell, muse og etter hvert samboer. Hun flytter inn i huset, og livet hennes begynner gradvis å dreie seg om Reynolds og hans verden.
Hva hun forventet seg av forholdet er ikke godt å si, men neppe et liv der hun først og fremst skal kle seg i vakre kjoler og fungere som en del av kunstnerens univers.
Alma viser seg snart å være langt mer selvstendig enn Reynolds først antar.
«Phantom Thread» er på overflaten et drama om en eksentrisk kunstner. Men under ligger en langt mer kompleks historie om makt, kjærlighet og kontroll.
Reynolds Woodcock er en klassisk kunstnerfigur: følsom, briljant og samtidig tyrannisk. Han krever full kontroll over sitt eget liv og over menneskene rundt seg. Kvinnene som kommer inn i livet hans, fungerer vanligvis som midlertidige muser – til de blir erstattet av noen nye.
Alma nekter imidlertid å spille denne rollen.
Det som gjør filmen så fascinerende, er hvordan maktforholdet mellom dem gradvis forskyves. Alma fremstår først som usikker og tilpasningsdyktig, men etter hvert viser hun en viljestyrke som utfordrer Reynolds på en måte han aldri før har opplevd.
Filmen utvikler seg til et uvanlig kjærlighetsdrama der forholdet mellom dem får en nesten mørk og uforutsigbar karakter. Det som kunne vært en tradisjonell historie om kunstner og muse, blir i stedet en studie i hvordan to sterke personligheter forsøker å finne en balanse.
Daniel Day-Lewis bærer filmen. Han spiller Reynolds Woodcock med en kjølig eleganse og en intensitet som gjør karakteren både fascinerende og vanskelig å like. Dette skulle også vise seg å bli hans siste filmrolle før han annonserte at han trakk seg fra skuespilleryrket.
Mot ham står Vicky Krieps som Alma. Hun gir karakteren en stille styrke som gradvis vokser frem gjennom filmen. Resultatet er en film som arbeider langsomt og presist. Den er vakker, detaljrik og full av psykologiske nyanser.
For meg er dette en film som vokser mens man ser den, og som fortsetter å arbeide i tankene lenge etterpå.
- År: 2017
- Regi og manus: Paul Thomas Anderson
- Medvirkende: Daniel Day-Lewis, Vicky Krieps, Lesley Manville
- Nasjonalitet: USA / Storbritannia
- Sjanger: Drama
- Spilletid: ca. 130 minutter
- Oscar: Beste kostymedesign (2018)
