Når mor blir dement …
Da Annie Ernaux mottok Nobelprisen i litteratur i 2022, fikk mange lesere for alvor øynene opp for hennes kompromissløse og selvbiografiske forfatterskap. Et av de store fortrinnene med en slik pris er at den fører til flere oversettelser og nyutgivelser, og dermed også til at vi på norsk får tilgang til bøker som tidligere ikke har vært oversatt. En av disse er «Jeg er fortsatt her inne i mørket«, som opprinnelig kom ut i Frankrike i 1997 («Je ne suis pas sortie de ma nuit«), men som først i 2023 ble tilgjengelig på norsk.
I denne boka skriver Ernaux om moren, som fikk Alzheimer i 1983. Teksten er i dagbokform og gir oss et nært og ubehagelig ærlig innblikk i hvordan sykdommen gradvis frarøver et menneske både minner, identitet og verdighet. Ernaux beskriver hvordan hun i starten håpet at moren ville bli bedre dersom hun fikk bo hos henne, men snart innså at det var en oppgave umulig å mestre.
De siste årene ble moren plassert på sykehjem, stadig mer pleietrengende og stadig mindre til stede i verden. Tingene hennes ble borte, språket svant hen, og til slutt handlet livet bare om rutiner og spising. Siste rest av mening med tilværelsen forsvant.
Samtidig opplevde Ernaux at hennes eget liv ble satt på vent. Hun skriver om den uutholdelige prosessen å se sin egen mor forsvinne bit for bit, og om den smertefulle erfaringen når rollene snur: datteren blir den omsorgsgivende, moren det hjelpeløse barnet.
Det som gjør «Jeg er fortsatt her inne i mørket» så sterk, er kombinasjonen av Ernaux’ kliniske nøkternhet og den dype sorgen som ligger mellom linjene. Hun skriver kort og konsist, uten store følelsesutbrudd, men nettopp det gjør teksten desto mer gripende. Det er som om hun med kirurgisk presisjon fanger inn en virkelighet som mange frykter, men som svært mange vil måtte møte, enten som pårørende eller ved selv å bli rammet.
Boka kan leses både som en personlig beretning og som en universell skildring av hva det vil si å være vitne til Alzheimer. Ernaux setter ord på den smerten og hjelpeløsheten som følger med sykdommen, men også på skammen, irritasjonen og slitasjen, det vil si følelser som ofte er vanskelig å innrømme.
For meg ble dette en rystende lesning. Ikke fordi jeg ikke visste hva Alzheimer innebærer, men fordi Ernaux klarer å formidle erfaringen fra innsiden, slik bare en forfatter av hennes format kan. Hun gjør det private allment.
«Jeg er fortsatt her inne i mørket» er en kort bok, men den etterlater et sterkt inntrykk. Ernaux’ evne til å skildre sitt eget liv og samtidig løfte det opp til et allment nivå er grunnen til at hun ble tildelt Nobelprisen.
Dette er en bok jeg vil anbefale sterkt, selv om den er tung å lese. Den gir en usminket og ærlig innsikt i hva Alzheimer gjør med både den syke og de pårørende. Og den minner oss om hvor sårbare vi alle er når minnene svinner og identiteten smuldrer.
Utgitt i Frankrike: 1997
Originaltittel: Je ne suis pas sortie de ma nuit
Utgitt i Norge: 2023
Oversetter: Henninge Margrethe Solberg
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 102
