Om aldrende kjærlighet
Kortromanen «Misforståelse i Moskva» av Simone de Beauvoir ble utgitt posthumt i 1992, seks år etter forfatterens død. Den norske utgaven jeg har lest, kom ut i 2021, men teksten ble opprinnelig skrevet i 1966–67. Det er med andre ord en tekst fra en moden forfatter, og det merkes – i både form og innhold.
Vi møter ekteparet Nicole og André, begge pensjonerte lærere, som har lagt ut på en reise til Moskva. Reisen er både et gjensyn med en by de har besøkt før og en anledning til å møte Andrés datter fra et tidligere ekteskap, Masja.
Begge ektefellene kjenner på alderdommens stille ankomst. Reisingen er ikke lenger like lystbetont, kroppen kjennes tyngre, tålmodigheten kortere. Nicole har tidligere vært den rastløse oppdagelsesreisende, mens André har foretrukket ro og refleksjon – og nå blir forskjellene mellom dem mer merkbare. De forsøker begge å vise hensyn, men ingen av dem vet hvor mye den andre egentlig strever. De er fanget i hver sin boble av stilltiende forventninger og oppriktig, men uuttalt bekymring.
Og så skjer det: en misforståelse, som kommer snikende, men like fullt setter alt i spill. Den vokser ut av tausheten og de uuttalte følelsene, og truer med å velte hele deres samliv. Den tynne hinnen mellom hverdagsfortrolighet og avgrunnsåpning viser seg å være skremmende skjør.
Hva skjer når kjærligheten ikke lenger kjennes like selvfølgelig?
Masja – Andrés datter – fremstår nesten som en katalysator i fortellingen. Kanskje uten å vite det, er det hun som utløser konflikten mellom Nicole og André. Men det er også hun som bringer forsoningen nærmere – en rolle som sier mye om hvordan gamle relasjoner alltid virker inn i nye.
Romanen rommer store spørsmål i det lille formatet:
– Hva er det egentlig som holder et ekteskap sammen?
– Hvordan forandres kjærlighet når man eldes – og mister både ungdom og fremtidsdrømmer?
– Hva skjer med selvbildet når man ikke lenger føler seg elsket, eller opplever at man ikke er den viktigste?
– Og hva er det som gjør at to mennesker plutselig begynner å tolke hverandre feil, selv etter et langt liv sammen?
De Beauvoir skriver med en dyp menneskelig innsikt og en stillferdig psykologisk presisjon. Det er en slags eksistensiell uro som gjennomsyrer fortellingen, men også en varme og forståelse for at livet nødvendigvis ikke må være stort og dramatisk for å være dypt.
Min vurdering
«Misforståelse i Moskva» er en liten roman, men den rommer et helt liv. Språket er presist og nøkternt, og det som ikke blir sagt, er like viktig som det som faktisk formuleres. Dette er en bok som berører – ikke gjennom store gester, men gjennom den stille smerten i det som kunne gått galt, men kanskje ikke gjør det.
En fornøyelse å lese – og en påminnelse om at Simone de Beauvoir ikke bare var en viktig tenker, men også en mesterlig forteller.
Utgitt første gang i 2013 (men skrevet i 1965)
Utgitt på norsk: 2021
Oversetter: Gøril Eldøen
Forlag: Pax
Antall sider: 139
