En bok for alle som leder – og for alle som ledes
Amy C. Edmondsons bok «The Fearless Organization» var en av de bøkene jeg visste at jeg måtte lese så snart jeg hørte om den. Temaet – psykologisk trygghet på arbeidsplassen – er noe som burde oppta langt flere enn det gjør. Ikke bare i ledelseskretser, men hos alle som har kjent på ubehaget ved å ikke kunne si det man mener, stille et dumt spørsmål eller si ifra om noe som ikke er greit – på jobb.
Edmondson er professor ved Harvard Business School, og hun har brukt flere tiår på å forske på teamarbeid og læring i organisasjoner. I denne boka samler hun erfaringene sine i en både innsiktsfull og praktisk orientert fremstilling, og hun gjør det på en måte som er lett å følge – også for oss som ikke har doktorgrad i organisasjonspsykologi.
Det sentrale begrepet i boka er altså psykologisk trygghet – et uttrykk som kanskje kan høres litt ullent ut, men som i bunn og grunn handler om at det er trygt å være menneske på jobb. Å kunne innrømme feil. Si ifra. Stille spørsmål. Være uenig. Uten frykt for sanksjoner, latterliggjøring eller å bli marginalisert. Og Edmondson viser tydelig hvordan slike trygge miljøer ikke bare føles bedre – de gir også bedre resultater.
Noen av de mest tankevekkende delene av boka handler nettopp om hva som skjer når denne tryggheten mangler. Hun trekker frem eksempler fra både Wells Fargo-skandalen og de tragiske ulykkene med Boeing 737 Max, og peker på hvordan medarbeidere faktisk visste at noe var galt – men holdt munn. Ikke fordi de ikke brydde seg, men fordi de fryktet konsekvensene av å si noe. Det er vond lesning.
Samtidig løfter Edmondson også frem eksempler på hva som skjer når organisasjoner faktisk får dette til. Hun har selv forsket mye på helsevesenet og andre kunnskapsintensive sektorer, og viser hvordan team med høy grad av psykologisk trygghet rapporterer flere feil. Ikke fordi de gjør flere feil enn andre – men fordi de tør å si ifra. Og når feil faktisk blir snakket om, kan organisasjoner lære av dem, heller enn å gjenta dem.
Noe jeg satte stor pris på med boka er at Edmondson er tydelig på at trygghet ikke betyr at alt skal være «snilt» og koselig. Det handler ikke om å skåne folk for ansvar, krav eller tilbakemeldinger. Det handler om å kombinere høye forventninger med høy støtte. Hun opererer med en modell som deler organisasjoner inn i fire soner: apati, komfort, angst og læring. Og det er i læringssonen – der krav og trygghet møtes – at utvikling og innovasjon kan skje.
Boka er spekket med råd, særlig for ledere, men også for medarbeidere som ønsker å bidra til et mer åpent arbeidsmiljø. Hun snakker blant annet om viktigheten av at ledere viser sårbarhet – at man ikke later som man vet alt, men heller inviterer til innspill og takker for ærlighet. Det er ikke nok å si at «her skal det være lov å feile» – man må faktisk vise det i praksis, igjen og igjen.
Alt i alt er dette en bok jeg håper mange flere får med seg. Den burde vært obligatorisk lesning for alle som har ansvar for mennesker – enten det er i små team, i organisasjoner, i skolen, i politikken eller i helsevesenet. For hvis vi ikke skaper trygge rom for ærlighet og refleksjon, kan vi heller ikke forvente særlig mye læring, nytenkning eller forbedring. Edmondson sier det rett ut: Uten trygghet, ingen læring. Uten læring, ingen innovasjon. Uten innovasjon, ingen fremtid.
Og jeg kunne ikke vært mer enig.
Utgitt på engelsk: 2018
Forlag: John Wiley & Sons Inc
Papirutgaven har 256 sider
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
