Anmeldelse av «Andre folks penger» regissert av Frederikke Aspöck (2025)

Når fiksjonen er farlig nær virkeligheten

NRK viser for tiden en dansk dramaserie i åtte deler – «Andre folks penger«. Handlingen er fiksjon, men det som skildres, har i aller høyeste grad skjedd i virkeligheten. Serien bygger på den enorme «cum-ex»-skandalen, en av Europas største skattesvindelsaker noensinne. Milliarder av euro ble tappet fra statskasser i Tyskland, Danmark, Frankrike og flere andre land. Metoden var kompleks, men kynisk og enkel: man krevde tilbake skatt man aldri hadde betalt.

Hva er cum-ex? På en lettfattelig måte kan det forklares slik: Aksjer med utbytte (cum) og uten utbytte (ex) ble handlet lynraskt mellom banker og fond i et juridisk grenseområde. Dette gjorde at flere parter fremsto som eiere av samme aksje, og alle krevde refusjon av den samme utbytteskatten – selv om den kun var betalt én gang, eller ikke i det hele tatt. Resultatet var et gigantisk sluk av offentlige midler, kamuflert som lovlig finansakrobatikk.

Handlingen i serien følger den tyske rådgiveren Dr. Hausner og hans unge, sultne læregutt Lebert, som reiser rundt i Europa og selger inn denne «skatteplanleggingen» til banker og investorer. De lever i luksus og rettferdiggjør svindelen som lovlig utnyttelse av systemet. Samtidig følger vi danske skattemyndigheter, der noen få idealistiske byråkrater – spilt med nerve og integritet av blant andre David Dencik og Karen-Lise Mynster – begynner å ane omfanget av svindelen. Men i stedet for jubel og støtte, møtes de med byråkratisk stillhet og politisk feighet. Ingen vil ta i det. Risikoen for å skremme bort investorer og miste arbeidsplasser veide tungt – tyngre enn moralen.

Skuespillerprestasjonene er gjennomgående sterke. Justus von Dohnányi er glimrende som den karismatiske og kyniske Hausner, mens Nils Strunk imponerer som den unge og stadig mer moralsk forvirrede Lebert. Serien har solid regi ved Frederikke Aspöck, som holder et godt driv gjennom hele, til tross for at tematikken er kompleks og til tider teknisk. Serien krever derfor noe av seeren. Her går det nemlig fort i svingene, og det er lett å miste en detalj eller to om man ikke følger godt med.

Det som gjør serien ekstra sterk, er realismen. Den skildrer på overbevisende vis hvordan byråkrater med høy etisk standard står alene i kampen mot grådige finansmiljøer og mot et politisk apparat som i lang tid lukket øynene. Først i nyere tid har man fått på plass lovgivning som gjør denne typen praksis straffbar. Det som tidligere ble kalt et «smutthull», er i dag anerkjent som skatteunndragelse og kriminell virksomhet.

Alt i alt er «Andre folks penger» en viktig, intens og tankevekkende serie som kombinerer høyt tempo med dyp samfunnskritikk. Den viser hvor skjørt systemet vårt kan være – og hvor modige de må være, som tør å stille spørsmål når «alle andre» lukker øynene.