Anmeldelse av «Bergenseren – En historisk analyse» av Morten Hammerborg (2020)

Jeg fikk «Bergenseren» i gave fra mine medarbeidere da jeg sluttet som direktør i Helseklage i Bergen høsten 2021. Boka, som er skrevet av historikeren Morten Hammerborg, og som kom ut på Universitetsforlaget i 2020, ble slukt i løpet av den samme høsten, og etterlot seg dype inntrykk. Nylig oppdaget jeg at den også er tilgjengelig som lydbok, og det med selveste Bjarte Hjelmeland som oppleser. Jeg fikk umiddelbart lyst til å lese og lytte til den på nytt. FOR en lytteropplevelse! Ingen formidler det bergenske lynnet, humoren og den underliggende ironien slik som Hjelmeland. For det er nettopp ironien som preger mye av både teksten og byen. Og som er kjernen i mye av det typiske bergenske.

Som en som har bodd mange år i Bergen (til sammen ca. 10 år) – både som student og under etableringen av Helseklage – vil jeg hevde at jeg kjenner det bergenske lynnet svært godt. Jeg har også smilt gjenkjennende over kultursjokket som kan oppstå mellom øst og vest: der en vestlandsfleip utløser latterkuler i Bergen, møter den gjerne pinlig taushet og misforståelser på Østlandet.

Morten Hammerborg tar oss med på en reise gjennom Bergens historie. Ikke kronologisk i tradisjonell forstand, men som en fortelling om identitet, stolthet og kamp for selvstendighet. Han viser hvordan byens tap i 1814 – da Christiania ble utpekt som hovedstad – preget ikke bare byens politiske stilling, men også dens kollektive selvforståelse. Bergen, med sitt blikk vendt mot havet og Europa, hansastaden, var lenge Norges viktigste internasjonale havn. Handel, kultur og impulser kom sjøveien. Hammerborg løfter frem dette maritime perspektivet og kontrasterer det med det han nærmest spissformulerer som det innesluttede, selvopptatte Christiania – som «så innover i landet, mens Bergen så utover». Og så var byen plutselig bare en hvilken som helst kommune i Norge … En by det ikke ble satset på – mens Oslo by fikk nasjonale midler til hva det skulle være. Hovedstaden skulle bygges, og denne måtte stråle over alle andre byer i landet.

Boka er ikke bare en historisk fremstilling, men et analytisk dypdykk i det bergenske sinn – der språket, bygeografien, mediene og det politiske engasjementet er med på å forme «bergenseren» som kategori. Det er ikke en folkesjel i tradisjonell forstand, men et kulturelt fenomen, nært knyttet til sted, historie og mentalitet.

Hammerborg skriver med kjærlighet, men uten å romantisere. Han viser hvordan bergensere har konstruert og videreført et bilde av seg selv, ikke bare i kontrast til resten av landet, men også som en form for motkultur. Det bergenske handler ikke om hovmod, men om historie. Om erfaringen av å være stor, internasjonal og viktig, for så å bli marginalisert av sentralmakten.

Samtidig viser forfatteren hvordan dette identitetsarbeidet har vært både bevisst og ubevisst. Fra den lokale pressens fremstilling av «oss» og «dem», til den institusjonelle motstanden mot statlig styring. Bergen har alltid vært en by som «står opp», gjerne med bred dialekt og oppbrettede skjorteermer. Men Hammerborg går dypere enn klisjeene. Han spør: Hva betyr det egentlig å være bergenser i dag, og hvem får lov til å være det? Og det er faktisk mulig for innflyttere å bli anerkjent som bergensere. De trenger ikke en gang å ha lært seg «Nystemten». Men: de må forstå at man reiser seg når Bergens nasjonalsang blir sunget. Og så må man selvsagt omfavne alt det bergenske. (Og for all del ikke kritisere buekorpsene!)

«Bergenseren» er både et historisk verk og en identitetsanalyse, skrevet med presisjon, humor og brodd. For meg som både har elsket og levd det bergenske, var det en fryd å lese (og enda mer å høre). Med Bjarte Hjelmeland som oppleser får teksten et lag til – for det er i språket og tonefallet det bergenske virkelig trer frem.

Dette er en bok for alle som elsker Bergen, men også for dem som lurer på hvorfor byen og dens innbyggere ofte oppleves som noe for seg selv. Etter å ha lest – eller lyttet – vil man kanskje ikke nødvendigvis elske det typisk bergenske mer, men man vil forstå hva dette innebærer.

Og det er kanskje det viktigste Hammerborg får til: Å gjøre bergenseren til noe mer enn en stereotyp. Han gjør ham til et historisk, kulturelt og politisk fenomen, og det med både hjerte og hjerne.

Utgitt: 2020
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 216

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese