Telefonavlyttingsskandalen som rystet Storbritannia
«The Hack» er en britisk miniserie på sju episoder som nå er tilgjengelig på NRK. Serien er regissert av Lewis Arnold. Innspillingen fant sted i starten av 2024.
Det første som slår meg er formspråket: hovedpersonen Nick Davies, spilt av David Tennant, henvender seg direkte til oss seere. Dette grepet gir serien et dokumentarisk preg midt i den dramatiserte virkeligheten som serien viser. Tennant spiller den virkelige Guardian-journalisten Nick Davies, som i en årrekke etterforsket telefonavlyttingsskandalen i Storbritannia. Ved siden av ham finner vi Toby Jones som Guardian-redaktør Alan Rusbridger, Robert Carlyle som politietterforskeren Dave Cook, Steve Pemberton som Rupert Murdoch, samt Cara Theobold og Rose Leslie i sentrale roller. Til sammen utgjør de et stjernelag, og de spiller på et stoff som både er eksplosivt og sant.
For serien bygger ikke på hvilken som helst skandale. Den tar utgangspunkt i en av de mest omfattende medieskandalene i moderne britisk historie: telefonavlyttingsskandalen rundt tabloidavisen News of the World, eid av Rupert Murdoch. Journalister og privatetterforskere avlyttet i årevis mobilsvar tilhørende kjendiser, politikere og endog verre: mennesker som befant seg midt i dype tragedier. Blant de avlyttede var familien til den forsvunne tenåringen Milly Dowler. Da dette ble offentlig kjent, skapte det et raseri som førte til at avisen ble lagt ned i juli 2011.
Serien trekker også inn en annen sak: drapet på privatetterforskeren Daniel Morgan i 1987. Etterforskningen var preget av påstander om korrupsjon og koblinger mellom politi, tabloider og privatetterforskere, et nettverk hvor makt og informasjon fløt i skjulte kanaler. «The Hack» gjør dermed mer enn å skildre en medieskandale; den viser hvordan pressen, politi og maktpersoner i perioder var gjensidig avhengige og beskyttet hverandre.
Davies (Tennant) snakker til oss og rister oss. Vi står midt i redaksjonsmøter der journalister diskuterer om de skal våge å gå videre, vi ser politi som vender blikket bort og redaktører som frykter milliardæren Murdoch mer enn sannheten. Serien viser hvor kostbart og risikabelt det er å være varslere i møte med en presse som selv misbruker makt: juridisk risiko, personlig risiko og yrkesmessig utstøting.
Her står mye på spill: ikke bare enkeltpersoners privatliv, men selve fundamentet for demokratiet. Pressen er «den fjerde statsmakt», men hva skjer når vaktbikkja selv begynner å bite? Serien viser hvordan avlyttingen ikke bare handlet om å få historier, men om et mediesystem som var villig til å tråkke over enhver etisk grense for å selge aviser og vinne makt.
Ble alt bedre etter skandalen? Ja, kanskje på papiret. News of the World ble nedlagt, flere ble dømt, og granskningskommisjoner kritiserte både politi og presse. Men «The Hack» antyder at man kanskje bare skrapet i overflaten. De strukturelle båndene mellom medier, politikk og politikorps ble ikke nødvendigvis kuttet. De ble bare mer forsiktig skjult.
Serien stiller dermed et ubehagelig spørsmål: Hva hjelper sannheten hvis systemet som produserte løgnen består?
«The Hack» fungerer derfor som en skarp samfunnsanalyse. Den viser oss hvor enkelt individet kan bli overkjørt når mektige institusjoner samarbeider, og hvor sårbar demokratiet er uten en uavhengig og etisk presse. Dette er en serie som både underholder og gjør deg urolig: ikke fordi den viser hvor ille det én gang var, men fordi den antyder at det fortsatt kan skje.
Jeg anbefaler denne TV-serien på det sterkeste!
