Hvem eier sannheten når alt må tolkes?
Soundproof er regissert av Edmund Coulthard, en britisk TV-regissør med bakgrunn fra sosialrealistisk drama.
Soundproof er laget for TV, men har en tematisk tyngde som løfter den langt over det konvensjonelle krimformatet. Døvhet og tegnspråk er ikke et særpreg ved enkelte karakterer, men selve grunnlaget for fortellingen. Regissøren har ønsket å vise oss hvordan verden faktisk fortoner seg når man ikke kan høre. Filmen ble belønnet i BAFTA-sammenheng, nettopp fordi den våger å gjøre kommunikasjon – og særlig feilkommunikasjon – til et etisk hovedanliggende.
Handlingen er lagt til en høyblokk der leiligheten fungerer som et slags kollektiv. Chris Groves blir funnet død etter å ha blitt kastet ut fra balkongen. Alt peker i retning av drap.
Mistanken faller raskt på leieboeren Dean Whittingham, som er døv. Han er avhengig av tegnspråk og dermed også av tolk for å kunne forklare seg. Tegnspråktolken Penny kobles inn for å bistå politiet, og blir i praksis Deans eneste stemme i møtet med etterforskningen.
I leiligheten bodde også Jak, kjæresten til avdøde Chris. Forholdet mellom dem var preget av ubalanse. Chris hadde en dominerende og til dels truende måte å være på, og Jak fremstår som en kvinne som har levd med mer frykt enn frihet. Stemningen i bofellesskapet bærer preg av tilpasning, stilltiende aksept og konflikter som aldri helt får språk. Jak er delvis døv, men er i motsetning til Dean i stand til å lese på leppene til folk, bare de snakker tydelig nok.
Etter et avhør møter Penny tilfeldig Dean på en pub. De innleder et hemmelig forhold. Dermed oppstår filmens mest ladede spenning: Tolken, som skal være nøytral, blir følelsesmessig involvert i hovedmistenkte. Etter hvert som etterforskningen skrider frem, begynner også Penny å tvile. Ikke bare på saken, men også på Dean.
«Soundproof» er en film om språk som makt.
Dean kan ikke forklare seg uten Penny. Hun oversetter ikke bare ordene hans, men også hans plass i verden. Når hun mister den profesjonelle avstanden, blir også sannheten utydelig. Filmen viser med stor presisjon hvordan rettssikkerhet kan undergraves ikke av ondskap, men av lojalitet, begjær og menneskelig svakhet.
Bofellesskapet gir historien dybde. Chris’ måte å dominere på, uten nødvendigvis å bruke vold, peker mot en form for kontroll som ofte forblir usynlig. At Jak levde i dette, og at frykten hennes først får betydning etter dødsfallet, sier mye om hvilke stemmer som tas på alvor og når.
Stillheten i filmen er aldri tom. Den er ladet med usikkerhet. Som seere plasseres vi i samme posisjon som Penny: Vi tolker, justerer og tviler. Det er ubehagelig og nettopp derfor virker filmen så sterkt. For når sannheten er avhengig av oversettelse, er den også sårbar.
Jeg har nylig sett filmen på strømmetjenesten BritBox, og anbefaler den sterkt.
- Innspilt: 2006
- Sjanger: Psykologisk thriller / krim
- Nasjonalitet: Storbritannia
- Medvirkende: Susan Lynch (Penny), Joseph Mawle (Dean Whittingham), Neil Stuke (Chris Groves), Joanna Dunbar (Jak) m.fl.
- Tilgjengelighet: BritBox
- Utmerkelse: BAFTA-pris (TV-drama)
