
Gode råd for deg som har lyst til å reise alene, men ikke tror du tør
Jeg har kjent Anita Ness i en årrekke, helt siden vi begge var relativt ferske bokbloggere og var med på å starte et bokbloggernettverk for tretten–fjorten år siden. Vi har aldri vært nære venner, men har beveget oss i det samme litterære landskapet over lang tid. Jeg nevner dette for å være åpen om vårt bekjentskap. Samtidig opplever jeg meg ikke som inhabil i vurderingen av boka hennes, men jeg lar leserne mine selv avgjøre hvilken betydning dette eventuelt har for det jeg skriver.
I årenes løp har vi bokbloggere gått i ulike retninger. Mange bokbloggere har lagt ned bloggene sine, noen har forsvunnet helt fra offentligheten, men Anita Ness er en av dem som aldri har gitt seg. Hun har fortsatt å lese, skrive, dele og reflektere. Bokbloggen hennes heter Artemisias Verden.
At Anita Ness nå har debutert som forfatter, overrasker meg egentlig ikke. For er det noe vi bokbloggere har til felles, så er det skrivegleden, og jeg tror ikke jeg tar feil når jeg antar at mange av oss går med en liten forfatter i magen. Jeg er selv intet unntak. Men nå altså Anita.
Jeg vil begynne med å si at jeg har stor beundring for dette bokprosjektet. Jeg har fulgt reisene hennes gjennom årene, sett hvordan de gradvis har blitt mer omfattende, mer dristige og mer ambisiøse. I «Reis alene» er hun svært åpen om frykt og angst, og hun byr rikelig på seg selv. Nettopp dette er viktig. For dersom det er noe som stopper mange – kanskje særlig kvinner – fra å reise alene, så er det frykten for alt som kan gå galt.
Dette er ikke en bok skrevet av et menneske som er fryktløst. Tvert imot. Anita Ness skriver som en som er redd, men som likevel reiser. Hun tar leseren med inn i uroen, i angsten for fly, transport, kriminalitet, sykdom og det uforutsette. Samtidig viser hun hvordan frykt kan håndteres, leves med og i noen tilfeller overvinnes. Det gjør boka både gjenkjennelig og troverdig.
«Reis alene» er både en personlig reiseskildring og en praktisk håndbok. Anita Ness kombinerer egne erfaringer med konkrete råd om pakking, økonomi, helse, trygghet og logistikk. Hun skriver om reiser i Europa, Sør- og Mellom-Amerika og Nord-Afrika. Vi følger henne blant annet til Argentina og Chile, til storbyer som Buenos Aires, videre til vinområdene i Mendoza og over Andesfjellene. Hun skriver også om opphold i Mexico, Bosnia, Kroatia, Spania og Italia. Om både korte turer og lengre opphold der hun er borte i måneder av gangen.
Noe av det mest interessante i boka er hvordan hun beskriver overgangene: fra trygghet til utrygghet, fra planlegging til kaos, fra frykt til mestring. Hun legger ikke skjul på feil, misforståelser eller situasjoner der hun har kjent seg sårbar. Et særlig sterkt parti er beskrivelsen av en ubehagelig hendelse i Malaga, der hun blir utsatt for et finurlig ran. Hun skriver nøkternt og uten sensasjon, men ærlig om hvordan hendelsen preger henne. Samtidig lar hun ikke denne opplevelsen definere henne eller stoppe reisene videre. Balansen mellom sårbarhet og styrke gir boka tyngde.
Hun redegjør også grundig for de økonomiske sidene ved reising. For det er jo slett ikke gratis å reise. Anita Ness har ikke ubegrensede midler, og hun er åpen om hvilke valg hun har tatt for å få tid og anledning til å reise. En nøktern livsstil, mindre bolig, lavere forbruk og tydelige prioriteringer er en del av dette bildet. Det gjør boka realistisk og jordnær, og kanskje også mer motiverende for lesere som ellers tenker at reising er forbeholdt dem med god økonomi.
Parallelt med reisefortellingene gir hun praktiske råd om hvordan man kan organisere verdisaker, forholde seg til kveldstid alene, ta hensyn til egen helse og sette grenser. Hun skriver med en tydelig bevissthet om egne begrensninger, både fysiske og mentale, og formidler at det ikke handler om å presse seg, men om å finne sin egen måte å reise på.
Boka er også preget av leselyst og skriveglede. Litteratur, reisebøker og forfattere veves naturlig inn og boka avsluttes med en egen inspirasjonsliste. «Reis alene» handler derfor ikke bare om å forflytte seg geografisk, men også om å hente næring i tekst, erfaring og refleksjon.
Helt til slutt: Jeg tror oppriktig at denne boka kan senke terskelen for mange som går med en drøm om å reise alene, men som ikke helt har våget å ta spranget. Nettopp fordi Anita Ness ikke later som om det er enkelt. Hun romantiserer ikke, men hun avmystifiserer. Hun viser at det går an å ta ett skritt av gangen. Kanskje begynne med gruppereiser, korte turer eller kjente reisemål og så gradvis utvide horisonten.
Dette er ikke en bok som roper «bare gjør det». Den hvisker heller: Du kan gjøre det på din måte.
Jeg hadde oppriktig glede av å lese «Reis alene«. Fortellerstemmen er umiskjennelig Anita Ness. Reflektert, nøktern, varm og med en tørr humor som sitter godt. Dette er en debut som føles moden, gjennomarbeidet og ærlig.
Utgitt: 2025
Forlag: Arkana forlag
Antall sider: 138
Jeg har lånt boka på biblioteket
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.







