Et bibliotek å oppholde seg i – ikke bare å låne bøker o.l. fra
Jeg var innom Sarpsborg bibliotek fredag 20. mars 2026. Det vil si det nye biblioteket som åpnet i november 2024. Det er noe eget ved slike steder, og man merker det med én gang man kommer inn. Selv elsker jeg biblioteket som institusjon. Det gjør massevis av bøker tilgjengelig for alle – uavhengig av økonomi. Og det er en fin ting å kunne låne bøker når huset fra før av er så fullt av bøker at det egentlig ikke er plass til fler.
Sarpsborg bibliotek er forresten ikke lenger «bare» et bibliotek i tradisjonell forstand. Det er også et lokale man kan oppholde seg i. Et sted som inviterer til å bli værende en stund.
Det nye hovedbiblioteket åpnet dørene 12. november 2024, etter en omfattende utbygging og sammenslåing av nytt og gammelt bygg. I dag utgjør biblioteket rundt 3 100 kvadratmeter, fordelt på tre etasjer. Det merkes godt. Det er luft, lys og plass, og ikke minst mange sitteplasser som faktisk brukes.
Ved åpningen ble rundt 80 000 bøker flyttet inn i de nye lokalene. Det gir en samling som både er stor og samtidig oversiktlig. Jeg opplevde det som relativt lett å orientere seg etter at jeg knakk kodene for hva jeg kunne finne hvor. Det er noe med hvordan rommene er disponert som gjør at det ikke føles overveldende.
Samtidig er dette et bibliotek som krever at man beveger seg litt. Skjønnlitteraturen finner man ikke ved inngangen. Den ligger i tredje etasje, og det gjør faktisk noe med opplevelsen. Man må opp, litt bort fra det mest åpne og travle, før man finner romanene. Det gir en egen ro der oppe. En følelse av å ha trukket seg litt tilbake. Og selvsagt kan man velge om man vil ta trappene eller heisen. Universell utforming er en selvsagt ting i moderne bygg i dag.
I første etasje er det helt annerledes. Her er det liv. Her ligger barneavdelingen – et eget rom som er såpass romslig at både barnehager og skoleklasser kan komme på besøk uten at det føles trangt. Det er lett å se for seg høytlesning, formidling og små kropper som beveger seg mellom hyller og bøker. Et sted hvor leselyst kan få vokse frem helt naturlig.
Mellom disse ytterpunktene – det livlige og det stille – ligger resten av biblioteket, med faglitteratur, arbeidsplasser og ulike soner for både konsentrasjon og samtale. Det er gjennomtenkt, men ikke rigid. Man finner sin plass.
Og så er det kaféen. Heldige Sarpborgs innbyggere som har fått et bibliotek med en kafé!
Den er en naturlig del av biblioteket, ikke noe som ligger litt ved siden av. Her kan man komme innom for en kopp kaffe og noe å spise, men også bli sittende med en bok eller en avis. Jeg la merke til hvordan folk brukte rommet: noen satt alene og leste, andre hadde små, uformelle møter. Det var en lav terskel for å være der. Akkurat slik det bør være.
Bare det første halvåret etter åpningen hadde over 66 000 mennesker vært innom, og det var nærmere 52 000 utlån. Det sier noe om behovet og kanskje også om hva et bibliotek fortsatt kan være i en tid der så mye foregår digitalt.
Det er også noe fint med plasseringen. Biblioteket ligger sentralt i byen, og det fungerer som et naturlig samlingspunkt. Et sted man kan gå innom uten å ha en plan – og likevel bli værende.
Sarpsborg er for øvrig en kommune med litt over 60 000 innbyggere. En by med lange historiske linjer, men også i tydelig utvikling. Det nye biblioteket føles som en del av denne utviklingen – en investering i noe som ikke gir umiddelbar avkastning, men som likevel er helt grunnleggende: kunnskap, lesing og det å møtes.
For det er kanskje nettopp det jeg sitter igjen med etter besøket.
At dette er et sted som rommer så mye mer enn bøker.
men det de har er i alle fall flott og solid.
Det rommer konsentrasjon. Ro. Og også det motsatte – liv, samtaler og små møter mellom mennesker.
Muligheten til å tenke ferdig en tanke.
Og det er ikke så lite, bare dét!
