Når uhyggen kommer snikende
Jeg er svært glad i danske TV-serier, og særlig dansk krim. Derfor hadde jeg også ganske store forventninger til «Jentene fra Englandsbåten», som nå kan strømmes på NRK. Men jeg må innrømme at jeg var litt usikker i begynnelsen. Serien er langsom, og den fremdriften jeg hadde forventet, lot vente på seg.
Etter hvert skjedde det likevel noe. Historien begynte å feste seg og uhyggen kom snikende. For dette er ikke først og fremst en krimserie som forsøker å holde oss på kanten av stolen gjennom action og stadige dramatiske hendelser. Den bruker tid på menneskene, gamle sår og hemmeligheter og på den ubehagelige følelsen av at noe ikke stemmer.
Og da serien først hadde fått tak i meg, måtte jeg selvfølgelig vite hva som egentlig hadde skjedd med jentene fra Englandsbåten.
Fra Lone Theils’ roman til TV-serie
«Jentene fra Englandsbåten» er en norsk-dansk krimserie fra 2023 og bygger på den danske journalisten og forfatteren Lone Theils’ debutroman «Pigerne fra Englandsbåden» fra 2015, den første boka om journalisten Nora Sand. Serien er skapt av Kristine Berg og Arne Berggren og består av åtte episoder.
Magnus Berggren har regissert samtlige episoder og også stått for klippingen. Michael Mark Lanham har hatt ansvaret for foto, mens Kate Havnevik har komponert musikken. Det visuelle uttrykket og musikken er viktige for stemningen. Her satses det langt mer på uro og atmosfære enn på høyt tempo.
To jenter som aldri kom frem
I sentrum står den danske journalisten Nora Sand, spilt av Marie Sandø Jondal. Hun arbeider som utenrikskorrespondent for en stor dansk avis i London, men da serien begynner, har karrieren hennes fått en alvorlig knekk. Hun er blitt suspendert etter et forhold til en kilde i en politisk betent sak og reiser hjem til Danmark.
Der blir hun trukket inn i en gammel og fortsatt uløst forsvinningssak. På 1980-tallet forsvant de to unge jentene Lisbeth og Lulu sporløst under en fergetur fra Danmark til England. De kom aldri frem, og ingen har klart å finne ut hva som skjedde med dem.
Nora begynner å grave i saken og oppdager forhold ved den opprinnelige etterforskningen som vekker hennes journalistiske nysgjerrighet. Så forsvinner en ny ung jente. Kan den gamle og den nye saken ha en forbindelse?
Hun får etter hvert hjelp av Andreas, en politimann hun kjenner fra ungdommen. Det kompliserer saken at hans avdøde far var sentral i den opprinnelige etterforskningen. Dermed handler jakten på sannheten også om hva som faktisk ble gjort den gangen, og om hva mennesker kan ha hatt behov for å fortie.
Mer ønsker jeg ikke røpe.
En utypisk dansk krimserie
Det var først og fremst tempoet jeg måtte venne meg til. Jeg forbinder gjerne de beste danske krim- og dramaseriene med en ganske effektiv historiefortelling. Her følte jeg i begynnelsen at serien sto litt stille. Og jeg mener faktisk at den kunne vært strammere. Åtte episoder er mye for denne historien, og enkelte scener og samtaler kunne vært kortet ned uten at noe vesentlig hadde gått tapt. Samtidig begynte jeg etter hvert å forstå hva serien forsøker å gjøre. Den er langt mer opptatt av stemning og mennesker enn av action. Gamle forklaringer blir undersøkt på nytt, mennesker kan vite mer enn de forteller, og gradvis oppstår følelsen av at noe ikke stemmer. Det er her uhyggen kommer snikende.
Nora Sand er dessuten en interessant hovedperson fordi hun ikke er politi, men journalist. Hun oppsøker mennesker, stiller spørsmål, leter i gamle dokumenter og følger spor fordi hun mener det finnes en historie der. Samtidig har hun en tendens til å gå svært langt når hun først har bestemt seg for noe. Det er ikke alltid like troverdig hvor mye tilgang hun får, eller hvor mye hun tillater seg å gjøre. Noen ganger fikk jeg lyst til å be henne være litt mindre dumdristig. Samtidig reiser dette et interessant spørsmål: Hvor langt kan en journalist gå i jakten på sannheten? Nora befinner seg selv i en yrkesmessig krise etter å ha erfart hva som kan skje når grensene mellom journalistrollen og privatlivet blir uklare. Nå går hun inn i en ny sak der hennes egen dømmekraft igjen blir satt på prøve.
Fortiden slipper ikke taket
Noe av det jeg liker best ved serien, er at den gamle forsvinningssaken ikke bare behandles som en gåte som skal løses. Når et ungt menneske forsvinner uten at familien får vite hva som skjedde, stopper ikke historien den dagen vedkommende blir borte. De som blir igjen, må leve videre uten svar. Det samme gjelder mennesker som en gang ble mistenkt, familiene deres og dem som etterforsket saken. Dermed handler «Jentene fra Englandsbåten» også om hva en uløst forbrytelse gjør med mennesker over tid. Hva gjør uvissheten med dem som blir igjen? Og hva skjer dersom historien alle har lært seg å leve med, kanskje ikke var hele sannheten? Dette synes jeg faktisk er mer interessant enn selve jakten på en gjerningsperson.
Langsomheten er både styrken og svakheten
Serien bruker mye tid på ansikter, pauser og samtaler der det viktigste ikke nødvendigvis er det som blir sagt. Det er nok også noe av forklaringen på at den kan oppleves så langsom.
Marie Sandø Jondal spiller Nora lavmælt. Hun er ingen typisk TV-etterforsker som kommer inn i et rom og umiddelbart tar kontroll. Hun virker tidvis usikker og bærer selv på ting hun ikke helt har fått orden på.
Etter hvert opplevde jeg at langsomheten både var seriens svakhet og en del av dens styrke. Noen ganger blir den rett og slett for omstendelig. Andre ganger er det nettopp fordi regissøren ikke skynder seg videre, at ubehaget får tid til å feste seg. Et blikk varer litt for lenge. En samtale stopper opp. Noen svarer ikke helt på det de blir spurt om. Og vi begynner å lure på hvorfor.
«Jentene fra Englandsbåten» ble derfor en litt annerledes seeropplevelse enn jeg hadde sett for meg. Jeg ble ikke umiddelbart begeistret, og de første episodene syntes jeg var for langsomme. Men jeg er glad jeg fortsatte. For serien blir gradvis mørkere, og etter hvert oppstår en uro. Fortid og nåtid begynner å gripe inn i hverandre, og menneskene Nora møter, blir mer interessante jo mer vi får vite om dem.
Dette er først og fremst psykologisk krim. Serien er opptatt av skyld og mistanke, taushet og lojalitet og av hvordan gamle hendelser kan fortsette å prege mennesker flere tiår senere. Historien kunne som sagt vært strammere fortalt. Men etter den trege begynnelsen fikk den gradvis tak i meg. Den lar uhyggen komme snikende.
Originaltittel: Pigerne fra Englandsbåden
Engelsk tittel: Fatal Crossing
Produksjonsland: Norge/Danmark
År: 2023
Sjanger: Krim/drama
Antall episoder: 8
Basert på: Lone Theils’ roman Pigerne fra Englandsbåden
Medvirkende: Marie Sandø Jondal (Nora Sand), Jesper Hagelskær Paasch (politimannen Andreas) m.fl.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
