Anmeldelse av «Mengele Zoo» av Gert Nygårdshaug (1989)

Et rasende vakkert rop fra regnskogen

Gutten Mino vokser opp i jungelen, der han lever i pakt med naturen sammen med familien sin. Faren forsørger dem ved å jakte på sjeldne og vakre sommerfugler, som han preparerer og selger. Livet er enkelt, men rikt – helt til den kapitalistiske verden trenger seg inn. Regnskogen hogges ned, uten at urbefolkningen får noen del i rikdommene som skapes.

En dag blir landsbyen massakrert. Mino er den eneste som overlever. Nå står han alene igjen i en verden som har ødelagt alt han kjente, og hatet mot gringoene vokser frem. Det som følger er en reise gjennom flere land, der Mino gradvis forvandles til terrorist. I egne øyne ikke drevet av ondskap, men av et brennende ønske om å redde regnskogen og menneskeheten. Kjærligheten til Maria, som havner i fengsel på grunn av ham, blir et holdepunkt i et ellers grenseløst mørke.

«Mengele Zoo» kan leses på mange nivåer. Det er et kraftfullt oppgjør med kapitalismen og rovdriften på naturen, men også en vekker når det gjelder alt vi moderne mennesker har mistet ved å fjerne oss fra naturen. Ikke minst utfordrer romanen vår forståelse av begrepet terrorisme. Hvem er egentlig terroristene i denne historien? Og hvordan skapes terrorisme i utgangspunktet? Mellom linjene gir boka en ubehagelig, men overbevisende forklaring: når den såkalte siviliserte verden truer et samfunn eller en minoritet, oppstår et hat som kan velte alle moralske forestillinger.

Først og fremst er dette likevel en vakker og svært godt skrevet roman. Språket er poetisk, rasende og sørgmodig på samme tid, og Nygårdshaug klarer det sjeldne kunststykket å forene politisk brodd med ekte litterær kraft.

Dette var den første boka jeg leste av Gert Nygårdshaug – og etter dette har jeg lest mange. Terningkast fem.

Utgitt: 1989
Lydbok innspilt: 2008
Forlag: Cappelen
Oppleser: Helge Winther-Larsen
Spilletid: 16 t 43 min.