Anmeldelse av «Benoni» av Knut Hamsun (1908)

Når lykken smiler, for så å vende seg bort …

«Benoni» er en av de romanene hos Hamsun som ofte omtales som lettere og mer fornøyelige, men som likevel rommer både alvor, ironi og skarpe observasjoner av menneskelig svakhet. Det er også en roman som utspiller seg i det samme nordnorske universet som «Pan«, «Rosa» og Segelfoss-bøkene, og som dermed inngår i et større litterært landskap.

Benoni Hartvigsen er postbud i en liten nordnorsk kystbygd. Som statsansatt har han en viss respekt i bygda, selv om han langt fra tilhører de økonomisk privilegerte. Han er naiv, godtroende og dypt forelsket i prestedatteren Rosa. Selv forstår han at han neppe har noen reell sjanse hos henne. Avstanden i stand og selvtillit er for stor.

Likevel setter Benoni selv i gang en kjede av hendelser som skal forandre livet hans dramatisk. Gjennom uheldige omstendigheter – og ikke minst ved å nøre opp under rykter om at noe uanstendig har skjedd mellom ham og Rosa – mister han stillingen som postbud. Det er et fall som kunne ha vært endelig.

Når alt ser som mørkest ut, trer handelsmannen Mack inn. Han gir Benoni arbeid. Og mer enn dét: et slags vern og en mulighet. Snart befinner Benoni seg i en posisjon der han faktisk er Macks kompanjong. Den tidligere postbudet blir invitert i selskaper på Sirilund, og beveger seg plutselig i kretser han tidligere bare har betraktet på avstand.

Rosa, som egentlig er forlovet med den unge jusstudenten Arentsen, vender seg nå mot Benoni. Med kløkt, arbeidsomhet og ikke rent lite flaks vokser Benoni til en velstående mann. Fremtiden ser lys ut. Nesten litt for lys …

Så kommer Arentsen tilbake til bygda, nå som ferdigutdannet prokurator. Med ett endrer maktbalansen seg igjen. Rosa, som så lett kunne gi sitt løfte til Benoni, synes like lett å kunne glemme det. Det som virket som en lykkelig slutt, viser seg å være langt mer skjørt.

Hamsun er her tro mot sitt gjennomgående tema: Mennesket er ustadig, og lykke lar seg sjelden fastholde. Sosial klatring gir ingen garanti for varig kjærlighet – og heller ikke for indre trygghet.

«Benoni» er en av Hamsuns virkelige perler. Den er lettlest, humoristisk og full av liv, samtidig som den rommer en stille, ironisk kritikk av både klasse, ambisjon og menneskelig selvbedrag. Jeg koste meg stort med denne boka, og gledet meg umiddelbart til fortsettelsen i «Rosa«.

Når det gjelder lydbokutgaven, savnet jeg riktignok Nils Johnsons stemme, som for meg er den definitive Hamsun-oppleseren. Likevel gjør Wenche Strømdahl en helt anstendig jobb, og teksten bærer uansett mye av seg selv.

Dette er Hamsun i et mildere, mer lekent hjørne og det fungerer utmerket.

Opprinnelig utgitt: 1908
Lydbok innspilt: 2002
Opplest av: Wenche Strømdahl
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 7 t 51 min.