Vladimir Bukovsky (1942–2019) var en av Sovjetunionens mest kjente dissidenter. Allerede som ung student begynte han å kritisere regimet, og ble flere ganger arrestert. I stedet for tradisjonell fengselsstraff ble han sendt til psykiatriske institusjoner – et virkemiddel sovjetmyndighetene brukte for å stemple politiske motstandere som sinnssyke.
Bukovskij dokumenterte systematisk misbruket av psykiatrien som politisk redskap, og hans navn ble etter hvert kjent i Vesten. I 1976 ble han løslatt etter internasjonalt press og utvekslet mot den chilenske kommunistlederen Luis Corvalán. Han bosatte seg i Vesten og fortsatte sitt arbeid for ytringsfrihet og menneskerettigheter.
I «Det gjør vondt å være fri» skriver Bukovskij om sine år som internert «pasient» på psykiatrisk klinikk, en straff han fikk fordi han hadde skrevet samfunnskritiske artikler mot det sovjetiske regimet.
Vi får et rystende innblikk i hvordan psykiatrien ble brukt som politisk våpen. Diagnoser ble konstruert for å nøytralisere uønskede stemmer. «Behandlingen» besto av isolasjon, medikamenter og psykisk nedbrytning. Den grunnleggende tanken var enkel og brutal: Hvis du kritiserer staten, må du være syk.
Etter press fra Vesten slipper Bukovskij gjennom Jernteppet. Men friheten viser seg å være mer komplisert enn han hadde forestilt seg.
I Vesten møter han ikke undertrykkelse, men likegyldighet. Det som gjør sterkest inntrykk på ham, er hvordan mennesker som lever i frie samfunn, tar friheten for gitt. Retten til å velge, ytringsfriheten og de grunnleggende borgerrettighetene som han selv hadde lidd for, behandles som selvfølgeligheter. Samtidig registrerer han en tendens til å la seg distrahere og underholde av det trivielle.
Boka er mer enn en personlig beretning. Den er en advarsel.
Bukovskij viser hvordan totalitære systemer ikke bare fengsler kroppene, men forsøker å definere virkeligheten. Når staten kontrollerer språket og psykiatrien, kan den også kontrollere hva som anses som «normalt».
Men han stopper ikke der. Det mest tankevekkende ved boka er kanskje kritikken av Vesten. Friheten kan gå tapt, ikke bare gjennom brutal undertrykkelse, men også gjennom apati. Når mennesker ikke lenger opplever friheten som noe som må forsvares, svekkes den innenfra.
Tittelen er treffende: Det gjør vondt å være fri. Friheten innebærer ansvar. Den krever årvåkenhet. Den fordrer mot.
Dette er en sterk og ubehagelig bok og desto mer aktuell i en tid hvor demokratiske rettigheter igjen utfordres mange steder i verden.
Utgitt: 1981
Originaltittel: Cette lancinante douleur de liberté
Utgitt på norsk: 1981
Forlag: Dreyer
Antall sider: 212
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
