Anmeldelse av «Babylon Badlands» av Levi Henriksen (2007)

Om å finne seg sjæl

Levi Henriksen har en egen evne til å skrive om menn i motbakke, om lengsel, vennskap og liv som ikke ble slik man håpet. Med varme, humor og et blikk for det sårbare i det hverdagslige, skaper han fortellinger som både er jordnære og eksistensielle.

Adam, Håkon, Fats og Einar har kjent hverandre siden barneskolen. Nå er de rundt førti år og bestemmer seg for å realisere en gammel drøm: en reise gjennom USA. Einar trekker seg i siste liten, men de tre andre reiser.

Vel fremme kjøper de en sliten pickup og legger i vei med Golden Gate Bridge som mål. De har alle forlatt liv i Norge som i beste fall kan beskrives som stillestående, i verste fall miserable. Likevel viser det seg raskt at fortiden ikke lar seg riste av, uansett hvor langt man kjører.

Underveis møter de et Amerika som slett ikke samsvarer med forestillingene: skumle typer, rasistiske politifolk, paranoide mennesker med lav terskel for vold, og situasjoner som stadig presser dem mot egne grenser. Roadtrippen blir mer prøvelse enn frigjøring.

Dypest sett er «Babylon Badlands» ikke en bok om Amerika, men om vennskap og om savnet etter kjærlighet og mening. Det er en roman om midtlivets regnskap: hva man har fått til, og kanskje enda mer om det man ikke klarte å oppnå. Samtalene, konfliktene og stillhetene mellom mennene rommer både humor og smerte, og gir historien emosjonell tyngde.

Jeg opplevde dette som nok en svært vellykket roman fra Henriksen. Han skriver med driv og rytme, men også med rom for ettertanke. Roadtrip-formatet fungerer godt som ramme for indre reiser, og karakterene er levende og gjenkjennelige – også når de tar dårlige valg.

Jeg har hørt lydbokutgaven, og når Levi Henriksen leser selv, får teksten en ekstra nerve. Den litt slepende, personlige stemmen kler materialet og forsterker følelsen av å bli fortalt noe nært og sant.

«Babylon Badlands» er en roman om å komme til et punkt der flukt ikke lenger er mulig og der man kanskje må våge å bli stående. Den bruker roadtrippen som speil for indre uro, og lykkes i å kombinere ytre spenning med indre bevegelse. Det er rått, ømt og til tider mørkt, men også fullt av varme.

Kort sagt: Levi Henriksen har igjen levert en flott roman.

  • Utgitt: 2007
  • Forlag: Lydbokforlaget
  • Lydbok: Opplest av forfatteren selv
  • Spilletid: 11 t 7 min

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese