Når massene blir bødlene
Bind 2 i Bestialitetens historie
Jens Bjørneboe viderefører i «Kruttårnet» sitt monumentale prosjekt «Bestialitetens historie«, der han med raseri, ironi og moralsk alvor undersøker hvordan ondskap institusjonaliseres og hvordan mennesker lærer seg å leve med den. Der «Frihetens øyeblikk» var et bredt anlagt oppgjør med løgnen som maktens fundament, er «Kruttårnet» både skarpere, mer polemisk og i perioder nesten grotesk i sin detaljrikdom.
Vi følger den samme rettstjeneren som i «Frihetens øyeblikk«. Nå befinner han seg som en høyst privilegert pasient ved et fasjonabelt mentalsykehus i Frankrike. Han nyter stor bevegelsesfrihet, fører lange samtaler med sine omgivelser, og han holder seg til og med med en elskerinne. Rammen er tilsynelatende lett og nesten mondén, og formen ligger tidvis tett opp mot kåseriet.
Men bak den tilsynelatende lettheten fortsetter rettstjenerens kompromissløse gransking av det ondes problem. Denne gangen retter han særlig søkelyset mot kirkens rolle i historiske overgrep, med hekseprosessene som et sentralt eksempel. Verken geistlige eller jurister levnes mye ære. Bjørneboe viser hvordan teologi og jus har gått hånd i hånd i legitimeringen av brutalitet.
Videre vies det stor plass til bøddelens rolle i forbindelse med dødsstraff gjennom historien. Et av bokas mest urovekkende – og originale – grep er at bødlene i stor grad fremstilles som funksjonærer, ja nesten ofre, mens massene som bivåner henrettelsene, skriker etter mer blod og lar seg underholde av lidelsen, trer frem som de egentlige bødlene. Ondskapen flyttes fra individet til kollektivet.
Boka inneholder sjokkerende og detaljerte beskrivelser av henrettelser. Ulike avrettingsmetoder gjennomgås inngående, og lidelsene de dømte utsettes for beskrives uten filter. Mange av ofrene dør ikke raskt, men gjennom langsom og umenneskelig pine. Dette er krevende lesning, også i lydbokformat.
«Kruttårnet» er en rystende bok, men den må ikke misforstås som en dyrking av bestialske handlinger. Tvert imot er dette en bok som konsekvent avdekker og fordømmer volden slik den er blitt normalisert og ritualisert gjennom historien. Bjørneboe skriver ikke for å sjokkere for sjokket sin egen skyld, men for å tvinge leseren til å se det vi helst vil vende oss bort fra.
Særlig sterk er bokas indirekte men knusende kritikk av dødsstraff. Etter å ha lest «Kruttårnet» er det vanskelig å forestille seg at noen fortsatt kan forsvare statens rett til å ta liv. Den som er for dødsstraff etter denne boka, tror jeg man skal lete lenge etter.
Med Nils Ole Oftebro som oppleser forsterkes alvorstyngden ytterligere. Han leser med en kjølig presisjon som gjør teksten utholdelig – og nettopp derfor desto mer urovekkende.
Dette er ikke behagelig litteratur. Men det er nødvendig litteratur.
Opprinnelig utgitt: 1969
Lydbok: Lydbokforlaget
Oppleser: Nils Ole Oftebro
Spilletid: 7 t 15 min.
