Når ytre maktstrukturer blir indre sammenbrudd
Doris Lessing (1919–2013) vokste opp i det som den gang het Sør-Rhodesia, dagens Zimbabwe, og få forfattere har med samme presisjon og ubehagelige klarhet skrevet om kolonialisme, rasisme, kjønn og makt. Lessing er aldri moraliserende, men heller ikke forsonende. Hun viser hvordan samfunnets strukturer trenger seg inn i menneskers indre liv, og hvordan de kan bryte dem ned innenfra. «Det synger i gresset«, hennes debutroman, er et slående eksempel på nettopp dette, og det er nesten ubegripelig at dette er en debutbok.
Mary lever et relativt sorgløst og overfladisk liv i byen på midten av 1900-tallet, i det som i dag er Zimbabwe. Hun arbeider som stenograf og er økonomisk uavhengig, noe som på denne tiden gir henne en sjelden frihet. Hun er lite opptatt av kjærlighet, ekteskap og barn, og lar seg ikke stresse av at venninnene gifter seg og etablerer familier. Mary er tilfreds med livet slik det er.
Helt til hun ved en tilfeldighet overhører vennenes nedlatende omtale av henne. Ordene de bruker, om hvor håpløs hun er som kvinne, at hun aldri vil bli gift, treffer henne med full kraft. Plutselig blir det hun tidligere har vært likegyldig til, et sårt savn. Ikke fordi hun ønsker ekteskapet i seg selv, men fordi hun har internalisert samfunnets dom. Med ett blir det svært viktig for henne å bli gift.
Valget faller nokså tilfeldig på Dick Turner, en fattig hvit farmer. Overgangen fra byliv til isolasjon i bushen er brutal. Mary befinner seg plutselig langt ute i ødemarken sammen med et menneske hun knapt kjenner, og ekteskapet blir raskt noe helt annet enn hun hadde forestilt seg. Fattigdommen legger sterke begrensninger på hennes liv, og hverdagen er preget av slit, varme, ensomhet og håpløshet. Når Dick blir syk og Mary tvinges til å ta ansvar for farmen, går det også opp for henne at mannen hun har giftet seg med er fullstendig ute av stand til å mestre livet han selv har valgt. Dick er god, ærlig og idealistisk, men fullstendig udugelig. Mary vil bort, men hun er fanget. Hun har verken penger, klær eller verdighet nok til å skaffe seg arbeid. Ingen vil ansette henne slik hun fremstår nå.
Parallelt skildrer Lessing forholdet mellom hvite og svarte på en rystende og nådeløs måte. Rasismen er allestedsnærværende, brutal og dypt internalisert. Moses, som arbeider som tjener for Mary og Dick, har vokst opp ved en misjonsstasjon. Han er intelligent, oppegående og bevisst sin egen verdi. Nettopp derfor er han en trussel. For de hvite er dette dypt provoserende.
Mary forakter de svarte, slik hun er opplært til. Samtidig er hun desperat ensom. Avstanden til Dick er total, og i denne ensomheten trekkes hun mot Moses. Ikke bare som menneske, men også som mann. I datidens Zimbabwe er dette fullstendig utenkelig, og spenningen som oppstår er både farlig og destruktiv. Mary mister gradvis grepet om både seg selv og virkeligheten, og sakte, men sikkert går hun til grunne. Det hele ender tragisk, nærmest uunngåelig.
«Det synger i gresset» er en roman som kryper under huden. Lessing lar oss verken like eller hate Mary fullt ut. Jeg vekslet mellom å mislike henne dypt og å føle oppriktig medlidenhet. Hun er både offer og medskyldig, både undertrykt og undertrykker. Dick er på sin side også et offer for omstendighetene. Han er godheten selv, men uten evne til å handle. Ingen av dem har egentlig et reelt handlingsrom.
Romanen viser med stor kraft hvordan rasismen og maktstrukturene i kolonialsamfunnet ødelegger alle involverte, også de hvite. Lessing er kompromissløs i sin fremstilling, og nettopp derfor er boka så sterk. Den er glitrende skrevet, psykologisk nådeløs og tematisk fortsatt urovekkende aktuell.
At boka i tillegg er så kort, gjør den nesten enda mer slagkraftig. Dette er en roman som godt kunne ha vært lengre. For meg er dette en av de virkelig store romanene om kolonialismens indre og ytre vold.
Doris Lessing fikk for øvrig Nobels litteraturpris i 2007.
Terningkast seks.
- Opprinnelig utgitt: 1950
- Originaltittel: The Grass Is Singing
- Lydboka innspilt: 2008
- Oversatt av: Anna Bache-Wiig
- Oppleser: Eli Krogh
- Forlag (lydbok): Lydbokforlaget
- Spilletid: 7 t 2 min.
