Anne-Kat Hærland er kjent som en av Norges mest munnrappe, uredde og intellektuelt lekne humorister. Hun har i en årrekke brukt satire som verktøy for å pirke i makt, moral, medier og selvhøytidelighet, ofte til både latter og irritasjon. Denne boka ble skrevet mens hun sonet dommen sin for fyllekjøring, noe som gir teksten en ekstra ramme: den er både et oppgjør med omverdenen og med henne selv.
I «Krig og fred og religion og politikk og sånn» harselerer Hærland med alt og alle, og hun gjør det med stor entusiasme. Ingenting er for stort eller for smått til å bli kommentert: verdenspolitikk, religion, norsk offentlighet, kjendiser og medier. Hun slynger ut påstander, skrur dem til, drar dem for langt og trekker dem tilbake igjen, ofte i samme avsnitt.
Spesielt går hun løs på det hun oppfatter som fordummende journalistikk og den lettvinte behandlingen av alvorlige temaer. Kjente personer får sitt, blant annet Kjell Magne Bondevik og Inger Lise Hansen Svarstad Haugland, men ingen behandles med større nådeløshet enn forfatteren selv. Selvironien er konstant til stede, og det er nettopp den som gjør teksten utholdelig også når den er på sitt mest spissformulerte.
Jeg har hørt boka som lydbok, og det gjør den rett og slett enda morsommere. Å høre Anne-Kat Hærland lese selv gir teksten et ekstra lag. Hun ler, nøler, kommenterer og gir poengene timing på en måte som er vanskelig å gjenskape på papir. Den muntlige formen kler materialet, og understreker at dette først og fremst er en stemmebok: et tankesprang i høyt tempo, levert med presisjon og overskudd.
Hun fremstår munnrapp, lite selvhøytidelig og svært villig til å by på seg selv – også når det ikke nødvendigvis kler henne.
Dette er ikke en bok som søker dybde i tradisjonell litterær forstand. Den vil ikke forklare verden, bare stikke hull på den. Og nettopp derfor fungerer den godt som avbrekk. Satiren er tidvis grov, tidvis treffsikker, og ikke alltid like varig. Noe vil føles utdatert. Men energien, lekenheten og viljen til å tenke høyt og uferdig, gir boka en egen sjarm.
«Krig og fred og religion og politikk og sånn» er best når den tas for det den er: en humoristisk ventil, skrevet midt i en personlig krise, av en forfatter som nekter å være alvorlig på den riktige måten.
- Utgitt: 2005
- Forlag: Lydbokforlaget
- Spilletid: 3 t 37 min.
