En hel verden i et smug
Naguib Mahfouz er ikke bare Nobelprisvinner. Han er selve kronikøren av det moderne Kairo. I roman etter roman skapte han et litterært kart over byen, der bakgater, kafeer, moskeer og leiegårder ble like viktige som hovedpersonene. «Midaqq-smuget» fra 1947 regnes som et av hans tidlige mesterverk, skrevet lenge før den store Kairo-trilogien, men allerede full av den menneskekunnskapen og det fortellerdrivet som senere skulle gi ham verdensry.
Handlingen utspiller seg i én eneste gate: Midaqq-smuget, en gammel bydel i Kairo. Men innenfor disse få kvadratmeterne rommes en hel verden. Her bor, lever og drømmer mennesker i alle varianter. Det inngås ekteskap og forrettes forretninger, det festes til langt på natt på Kirshas kafé, det sladres, lyves og stjeles. Alle vil ha sin del av lykken, og helst et liv som er litt større enn det smuget kan tilby.
Men Mahfouz er nådeløs: De som prøver å komme seg bort fra smuget, ender sjelden godt.
Som en rød tråd gjennom romanen går historien om Hamida, ung, vakker, ambisiøs og gjennomført beregnende. Hun vil ha mer enn dette livet. Mer enn fattigdom, mer enn trange rom og små håp. Hun forlover seg overraskende nok med den snille, fattige barbereren Abbas, som elsker henne oppriktig. For hennes skyld reiser han av gårde for å tjene penger slik at han kan gi henne en bedre framtid.
Mens han er borte, åpner verden seg for Hamida. Menn med penger og makt kaster blikk på henne. Hun begynner å tvile. Er Abbas egentlig god nok? Vil hun virkelig ofre sine drømmer for hans kjærlighet? Til slutt er det grådigheten og ambisjonen som avgjør hennes skjebne.
Parallelt møter vi smugets andre skikkelser, blant annet den tvilsomme doktor Bushi, som tilbyr gebiss av gull til mistenkelig lave priser. Hvor kommer egentlig gullet fra? Og hva skjer når Abbas vender tilbake og oppdager at Hamida er borte?
«Middaqq-smuget» er på overflaten en sosial roman full av liv, humor og varme. Men under det pulserende persongalleriet ligger en dyp tragedie: drømmen om et annet liv.
Alle vil noe mer. Alle vil ut. Men Mahfouz viser gang på gang at flukten nesten alltid har en pris. Ambisjon, særlig i et rigid klassesamfunn, kan bli destruktiv. Hamidas tragedie er ikke bare personlig – den er strukturell.
Det er også dette som gjør romanen så sterk. Mahfouz moraliserer ikke. Han dømmer ikke sine figurer. Han lar dem følge sine begjær, og viser konsekvensene med stille, uavvendelig klarhet.
Det er lett å forstå hvorfor Mahfouz senere fikk Nobelprisen. «Midaqq-smuget» er tett, levende og uhyre presist skrevet. Det er en roman der en liten gate blir et speil av hele samfunnet – av klasse, begjær, håp og fall.
For meg er dette rett og slett et lite mesterverk.
Utgitt: 1947
Originaltittel: Zuqaq-al-Midaqq
Utgitt på norsk: 1989
Forlag: Pax
Oversetter: Bjørn Olav Utvik
Antall sider: 280
