Det er umulig for meg å høre Richard Herrmann uten at jeg samtidig hører barndommen. Radiostemmen hans fra 1970-tallet sitter fremdeles i kroppen – rolig, myndig, litt lavmælt – og når han leser sine egne tekster, oppstår det en helt egen form for nærvær. For meg er dette rendyrket nostalgi.
«Med kniv om natten – og andre mord» er en samling britiske kriminalsaker, fortalt slik bare Herrmann kan gjøre det. Jeg har hørt og lest mange true crime-fortellinger etter hvert, men her merker jeg tydelig forskjellen på sensasjon og refleksjon. Herrmann er ikke ute etter å sjokkere. Han er interessert i menneskene, i omstendighetene, i rettssystemets styrker og svakheter og i de moralske spørsmålene som alltid ligger under.
Det som fascinerer meg mest, er hvor stillferdig urovekkende disse historiene er. Ingen effekter, ingen dramaturgiske knep. Bare sakte oppbygging, små detaljer og etter hvert en erkjennelse av hvor skjør rettssikkerheten kan være. Flere ganger tar jeg meg i å stoppe opp og tenke: Ville dette blitt håndtert annerledes i dag? Eller er vi egentlig ikke kommet så mye lenger?
At Herrmann selv leser, forsterker opplevelsen. Stemmen hans gir tekstene autoritet, men også rom for ettertanke. Jeg merker at jeg lytter annerledes enn jeg gjør til moderne true crime: roligere, mer konsentrert, mer villig til å bli værende i ubehaget.
For meg handler denne boka derfor like mye om formidling som om mord. Om hvordan alvorlige historier kan fortelles uten å bli spekulative. Og kanskje også om hvorfor jeg fremdeles vender tilbake til Herrmann: fordi han minner meg om at kunnskap, etikk og fortellerglede faktisk kan gå hånd i hånd.
Utgitt:
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 2 t 48 min.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
