Anmeldelse av «Fatso» av Lars Ramslie (2003)

Brutalt ærlig om ensomhet og begjær

Lars Ramslie er en norsk forfatter kjent for sitt kompromissløse og direkte språk, og for å skrive om outsidere, sårbarhet og menneskelig skam uten filter. Med «Fatso» slo han for alvor igjennom, og romanen vakte stor oppmerksomhet nettopp fordi den tok for seg temaer mange helst unngår, særlig knyttet til mannlig ensomhet, seksualitet og kropp.

Hovedpersonen Rino er tykk, venneløs og dypt ensom. Han har definitivt ikke draget på damene – og han er «selvsagt» jomfru. Alt i livet hans dreier seg om ett eneste mål: å debutere seksuelt. Besettelsen av sex er så altoppslukende at den i realiteten står i veien for et naturlig møte med kvinner. Samtidig er dette egentlig ikke en roman om sex, men om fraværet av sex og om lengselen etter nærhet, berøring og anerkjennelse.

Rino bor alene i en leilighet som faren eier. Da faren bestemmer seg for å leie ut et rom, flytter Maria inn. Dette blir et vendepunkt. Den tidligere tomme leiligheten fylles plutselig med mennesker, liv, fest og kvinner, og Rino befinner seg for første gang i nærheten av det livet han føler seg fullstendig utestengt fra.

Som person er Rino langt fra sympatisk. Han fantaserer konstant om sex og planlegger nokså kynisk hvordan han kan få kvinnene rundt seg til sengs. Samtidig er det umulig ikke å se at dette er et uttrykk for en dypere lengsel: ønsket om at noen skal bry seg om ham, ta på ham, holde rundt ham. Det er denne spenningen mellom det frastøtende og det dypt sårbare som gir romanen sin kraft.

Språket er direkte, tidvis grovt og vulgært, og jeg ble flere ganger frastøtt. Likevel tror jeg dette er noe av det mest ærlige som er skrevet om en ung mann i Rinos situasjon. Forventningene til maskulinitet – å ta initiativ, være erfaren, selvsikker og uanstrengt – kolliderer brutalt med virkeligheten hans. Det er en situasjon mange unge menn kjenner igjen, men få tør å snakke om.

På et tidspunkt tar Rino grep om livet sitt. Han slanker seg, bytter briller med kontaktlinser og “fikser seg opp”, og opplever at omgivelsene plutselig ser ham på en annen måte. Spørsmålet er om denne ytre forandringen også rommer en indre endring, og om det finnes et håp for Rino til slutt.

«Fatso» er en ubehagelig, sår og nødvendig roman. Den er langt fra behagelig lesning, men den er desto mer sannferdig. En bok som våger å vise frem sider ved mennesket – og særlig mannen – som sjelden får plass i litteraturen.

Utgitt: 2003
Lydbok innspilt: 2004
Forlag: Oktober forlag (papirutgave) / Lydbokforlaget (lydbok)
Oppleser: Lars Ramslie
Spilletid: ca. 7 timer (344 sider)