Anmeldelse av «Dagdrivergjengen» av John Steinbeck (1935)

Steinbecks gjennombruddsroman

John Steinbeck (1902–1968) er en av de mest markante amerikanske forfatterne på 1900-tallet og mottok Nobelprisen i litteratur i 1962. Han er kjent for å skildre vanlige menneskers kamp for verdighet og livsgrunnlag, særlig de som lever på kanten av samfunnet. Mange forbinder ham først og fremst med samfunnskritiske verk som «Vredens druer» og «Om mus og menn«, men Steinbeck hadde også en mer humoristisk og varm side som han ofte lot skinne gjennom i sine bøker. «Dagdrivergjengen» («Tortilla Flat«), som kom ut i 1935, var romanen som ga Steinbeck sitt litterære gjennombrudd. Den ble senere fulgt opp av en frittstående oppfølger, «Dagdrivergjengen vender tilbake«.

I «Dagdrivergjengen» møter vi Danny og vennene hans. Dette er en gjeng med småforbrytere, drankere og dagdrivere som lever på siden av det etablerte samfunnet i California. Når Danny arver et gammelt og falleferdig hus, blir dette samlingspunktet for kameratgjengen. Samholdet er sterkt, men det er også stadig utsatt for spenninger, for misunnelse og sjalusi truer vennskapet hver gang én av dem får tilgang til noe de andre ikke har, det være seg penger, en kvinne eller en flaske vin. Likevel, når noen deler det de har, viser gjengen en lojalitet og fellesskapsfølelse som er både rørende og ekte.

Boka er full av lattervekkende episoder, ofte knyttet til kreativiteten guttene utviser for å skaffe mer å drikke. Steinbeck skildrer dette med varme og et skjevt smil. Som i scenen der en støvsuger blir byttet bort for vin, under det pragmatiske argumentet at eieren uansett ikke har strøm i huset sitt. Her balanserer Steinbeck mellom det absurde og det dypt menneskelige, og han gjør det med et fortellergrep som minner om en moderne folkevise eller en skrøne.

«Dagdrivergjengen» er en herlig liten bok, som viser en annen side av Steinbeck. Mer leken, mindre gravalvorlig, men likevel med et skarpt blikk for menneskelig natur. Den stiller spørsmål ved hva lykke egentlig består i: er det trygghet og materielle goder, eller kan lykken finnes i vennskap, deling og øyeblikk av uventet samhold? Selv om Danny og kameratene hans ikke akkurat er «mors beste barn», er det nettopp deres livsglede og ubekymrede omgang med tilværelsen som gjør boka så sjarmerende.

Christoffer Staibs opplesning fanger tonen i boka godt, med varm innlevelse som gjør at både humoren og alvoret treffer lytteren.

Utgitt på engelsk: 1935
Originaltittel: Tortilla Flat
Utgitt på norsk: 1938
Oversetter: Haakon Bugge Mahrt
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 6 t 34 min.
Lydbokutgaven ble innspilt på nytt i 2018 med Anders Ribu som oppleser