Oppvekst, fattigdom og grensene som deler mennesker
Harry Bernstein debuterte sent i livet, men med en bemerkelsesverdig klar og moden stemme. «Den usynlige muren» er hans selvbiografiske gjennombrudd og ble skrevet da han var i nittiårene. Romanen kan på sett og vis minne om Frank McCourts «Engelen på det syvende trinn«, både i tematikk og i måten barndommens fattigdom og skam skildres på, men Bernsteins tone er mer nøktern og mindre sentimental.
I boka forteller Bernstein om sin jødiske oppvekst i Lancashire i England, i et miljø preget av fattigdom, klasseskiller og utbredt antisemittisme under og etter første verdenskrig. Familien er stor, pengene få og hverdagen preges av konstant kamp for å overleve.
Faren er livsfjern og fordrukken, og gjør livet vanskelig for både kone og barn. Moren står igjen som familiens egentlige bærebjelke. Med kløkt, styrke og en ukuelig vilje forsøker hun å holde barna i live, både fysisk og mentalt, i en verden som ikke ønsker dem vel.
Jødehatet er en del av hverdagen. Blandingsekteskap mellom jøder og kristne er utenkelig, og fiendtligheten er så konkret at den får en geografisk form: Den «usynlige muren» går bokstavelig talt fra den ene siden av gaten til den andre. På den ene siden bor jødene, på den andre de kristne. Å krysse denne grensen er ikke kurrant, verken sosialt eller fysisk.
«Den usynlige muren» er en sår og stillferdig roman om håp og kjærlighet, men også om fortvilelse og fattigdom. Det er en bok som viser hvordan hat og fordommer ikke bare eksisterer i ideologier, men i hverdagslivets små bevegelser: hvor man går, hvem man snakker med, hvem man kan elske.
Bernstein skriver uten bitterhet, men heller med en ettertenksomhet som gir historien tyngde. Han overforklarer til tider, men det oppleves mer som et ønske om å bli forstått enn som mangel på litterær tillit. Det er nettopp denne åpenheten som gjør boka tilgjengelig og gripende.
Styrken ligger i familieportrettet, og særlig i skildringen av moren. Hun er en kvinne som bærer alt og alle, men som sjelden får noe tilbake. Samtidig er dette også en bok om klasse og tilhørighet, og om hvordan samfunnets usynlige murer kan være vel så virkningsfulle som de synlige.
For meg er dette en sterk roman, og et solid terningkast fem. Historien fortsetter i «Drømmen«, der familien tar steget videre, både geografisk og eksistensielt.
- Originaltittel: The Invisible Wall
- Utgitt (original): 2007
- Utgitt på norsk: 2007
- Oversetter: Kjell Risvik
- Forlag: Dinamo forlag
- Antall sider: 361
