Anmeldelse av «Drømmen» av Harry Bernstein (2008)

Å bære drømmer videre, også når livet ikke vil

Harry Bernstein er et helt spesielt forfatternavn i litteraturen. Han debuterte først i svært høy alder, og skrev sine selvbiografiske bøker mens han nærmet seg 100 år. «Drømmen» er oppfølgeren til «Den usynlige muren» og fortsetter fortellingen om oppvekst, klasse, håp og skuffelser, denne gangen i det lovede landet.

«Drømmen» tar opp tråden der «Den usynlige muren» slutter. Den dagen Amerika-billetter dukker opp i posten, går Harrys mors store drøm endelig i oppfyllelse: familien skal emigrere til USA. Dessverre følger også den fordrukne faren med på lasset, en byrde hun aldri helt klarer å legge fra seg.

Vi befinner oss midt under depresjonen, og arbeid er en mangelvare. Familien Bernstein sliter konstant med å holde hodet over vannet, ikke minst fordi det lille moren klarer å spare, gang på gang forsvinner i farens alkoholmisbruk. Drømmen om Amerika viser seg raskt å være langt hardere og mer nådeløs enn forestilt.

Moren håper intenst at sønnene skal få seg en utdannelse og et bedre liv enn hun selv har hatt. Men også dette viser seg vanskelig. Harrys arkitektdrømmer må legges på is. Etter hvert gifter han seg med Ruby og håper å slå gjennom som forfatter, men heller ikke dette lykkes i første omgang. I stedet livnærer han seg ved å lese store mengder bøker for et forlag og skrive anbefalinger. Dette er et arbeid som gir ham næring intellektuelt, men lite anerkjennelse.

Moren klarer aldri helt å frigjøre seg fra sin alkoholiserte ektemann, til sønnenes store fortvilelse. Familien holdes sammen mer av plikt og lojalitet enn av lykke. Mot slutten av boka får vi også vite hvem som sendte Amerika-billettene og hvorfor. Det gir fortellingen en stille, men meningsfull avrunding.

Boka gikk rett hjem hos meg. Om noe trekker litt ned, er det at Bernstein til tider er vel overtydelig i sine forklaringer. Han har ikke alltid tillit til at leseren vil forstå alt som vanligvis ligger mellom linjene. Samtidig er det vanskelig å ikke la seg imponere: denne og den foregående boka ble skrevet av en mann som nærmet seg 100 år, med en klarhet og varme som mange yngre forfattere bare kan misunne ham.

«Drømmen» er ingen dramatisk roman i tradisjonell forstand. Det er en lavmælt, nesten resignert fortelling om hvordan livets store håp ofte blir justert, utsatt eller aldri realisert. Samtidig rommer boka en dyp menneskelig verdighet. Bernstein skriver uten bitterhet, men heller med en nøktern aksept av hvordan ting ble.

Styrken ligger i det enkle: familieportrettet, morsskikkelsen som bærer og holder sammen, og sønnens langsomme erkjennelse av at drømmer kan anta andre former enn man først hadde sett for seg. Det er også noe rørende ved å lese dette med vissheten om at forfatterens egen forfatterdrøm faktisk ble oppfylt. Sent, men i aller høyeste grad fullt og helt.

For meg er dette en varm og meningsfull bok. Terningkast fem.

• Originaltittel: The Dream
• Utgitt (original): 2008
• Utgitt i Norge: 2008
• Oversetter: Kjell Risvik
• Forlag: Dinamo forlag
• Antall sider: 262