Jan Wiese (1928–2014) var en norsk forfatter, essayist og oversetter, kjent for sitt språklige raffinement og sin forkjærlighet for det historiske og filosofiske. Han skrev få, men særegne bøker, og «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» regnes som hans mest kjente verk. Romanen vant Bokhandlerprisen da den utkom, og har siden fått en nærmest kultisk status blant lesere som er opptatt av språkets egenverdi.
Jeg leste denne boka på nytt i 2008, etter først å ha lest den i 2007. Jeg følte behov for å vende tilbake til den – denne gangen som lydbok, med Jan Grønli som oppleser. Grønli forvandlet denne boka til stor poesi for meg med sin rørende og følsomme opplesning.
Fortellingen tar utgangspunkt i en bibliotekar ved Vatikanet som kommer over skrifter om en altertavle, skjult i et lukket rom. Blant dokumentene finner han nedtegnelser som kaster lys over altertavlens tilblivelse – og gjennom disse tekstene åpner det seg en hel verden.
Vi føres tilbake til en liten by i middelalderens Italia. Her flettes flere historier sammen, men den mest sentrale er fortellingen om kvinnen som kledte seg naken for sin elskede på torget – en handling som får ringvirkninger langt utover det øyeblikket den fant sted.
Romanen rommer intense skildringer av lidenskap og begjær, kjærlighet og svik, hovmod og griskhet. Den beveger seg mellom det sanselige og det åndelige, mellom det jordnære og det metafysiske. Fortid og nåtid speiler hverandre, og de ulike historiene kaster lys over hverandre.
Språket har en fordums poetisk storhet over seg. Det er rytmisk, gjennomarbeidet og fullt av klang.
Dette er en roman som tematiserer begjæret – både som skapende og som ødeleggende kraft. Den utforsker hva det vil si å bli sett, å bli begjært, å våge å tre frem uten masker. Kvinnen som kler seg naken på torget, handler ikke bare om erotikk, men om frihet, sårbarhet og makt.
Altertavlen fungerer som et symbol på kunstens evne til å bevare det som ellers ville gått tapt. Gjennom fortellingene får vi innblikk i hvordan menneskelige handlinger, selv de mest private, kan få varige konsekvenser.
Wiese skriver med en nesten gammeltestamentlig tyngde. Han gir teksten en høytidelighet som kunne ha blitt svulstig, men som i stedet oppleves som genuin. Det er en bok man ikke haster gjennom. Den krever ro.
For meg er dette en av de sjeldne romanene som vokser ved gjenlesning. Jeg elsker denne boka, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese den igjen om noen år.
Toppkarakter.
- Utgitt første gang: 2003
- Forlag: Gyldendal
- Lydbokforlag: Lydbokforlaget
- Oppleser: Jan Grønli
- Spilletid: 5 t 14 min.
- Pris: Vant Bokhandlerprisen
