Anmeldelse av «Huset ved moskeen» av Kader Abdolah (2005)

Om den iranske revolusjonen

Kader Abdolah er født i Iran, men lever i eksil i Nederland. Forfatterskapet hans er i stor grad preget av erfaringen med revolusjon, flukt og tap av hjemland. Med et rolig, nesten klassisk fortellergrep skriver han frem Irans historie innenfra – sett gjennom enkeltmenneskers liv, snarere enn gjennom ideologi og slagord.

Det tok litt tid før «Huset ved moskeen» virkelig grep meg, men det er en bok det er vel verdt å lese videre i. Etter hvert åpner romanen seg og presenterer et rikt persongalleri av spennende og fascinerende menneskeskjebner, som alle på ulike måter er knyttet til huset ved moskeen og dets sentrale skikkelse, Aga Djan.

Handlingen utspiller seg i et samfunn i dramatisk endring. Gjennom Aga Djan og familien rundt ham får vi innblikk i Irans nyere historie – fra sjahens regime til den islamske revolusjonen og fremveksten av et fundamentalistisk styre under ayatollaene. Under sjahen var maktforholdene tydelige: alle visste hvem som betydde noe, og hvem som sto utenfor. Etter revolusjonen endrer dette seg radikalt.

Frykt og angiveri brer seg. Folk fengsles og henrettes uten lov og dom. Mistilliten trenger inn i familiene, og ingen kan lenger føle seg trygge, ikke engang blant sine nærmeste. Vesten, og særlig Amerika, utpekes som roten til alt ondt. Aga Djan må gradvis erkjenne at hans posisjon som en respektert og betydningsfull mann tilhører en svunnen tid.

Noe av det som gjorde denne boka særlig interessant for meg, var nettopp følelsen av å få tilgang til en historie jeg tidligere kun har kjent fra utsiden. Abdolah gir oss et indre blikk på et samfunn i oppløsning, der gamle verdier brytes ned og erstattes av et nytt og langt mer brutalt system.

Romanen bidrar til å nyansere bildet av Iran og iranere, og motvirker de stereotype forestillingene mange av oss i Vesten lett tyr til når kunnskapen er begrenset. Her møter vi mennesker med ulike livssyn, håp og frykt – ikke bare representanter for et regime eller en religion.

«Huset ved moskeen» er en lavmælt, men sterk roman om maktens forgjengelighet og om hvordan politiske omveltninger griper inn i helt vanlige liv. Abdolah skriver med varme og empati, og lar historien folde seg ut uten å bli polemisk.

Når jeg likevel ikke vil rangere boka høyere enn terningkast fire, er det fordi jeg opplevde at romanen glipper noe mot slutten. Avslutningen mangler litt av den kraften og presisjonen som preger midtpartiet, og helheten blir derfor noe ujevn. Like fullt er dette en viktig og lesverdig bok.

  • Utgitt på nederlandsk: 2005
  • Originaltittel: Het huis van de moskee
  • Utgitt på norsk: 2008
  • Oversetter: Guro Dimmen
  • Forlag: Gyldendal
  • Antall sider: 367

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese