Anmeldelse av «Havets katedral» av Ildefonso Falcones (2006)

Ildefonso Falcones fikk sitt store internasjonale gjennombrudd med «Havets katedral«, en historisk roman som kombinerer episk fortellerglede med grundig research. Falcones skriver frem middelalderens Barcelona med en detaljrikdom som gjør tiden både levende og brutal, og han er særlig opptatt av hvordan enkeltmennesker formes og knuses av samfunnets strukturer.

Arnau er resultatet av en voldtekt. I kjølvannet av denne tragedien flykter faren Bernat med sønnen til Barcelona, i håp om å komme seg bort fra livegenskapens lenker og skape et friere liv både for seg selv og for Arnau. I byen finnes muligheter, men også nådeløse krav.

Vi følger Arnau gjennom barndom og voksenliv, fra dyp fattigdom til en posisjon som en av Barcelonas rikeste menn. Underveis får vi et bredt og nyansert bilde av hvordan mennesker levde i middelalderens Barcelona, på tvers av alle sosiale lag. Kjærlighetens kår er harde, og for kvinner i ulykkelige ekteskap er handlingsrommet nærmest ikke-eksisterende. Ofte er prostitusjon den eneste veien ut.

Det store bakteppet er byggingen av Santa Maria del Mar – folkets og havets katedral. Kirken reises bokstavelig talt på ryggen av de fattige, som bærer stein fra havnen og opp til byggeplassen. Samfunnets normer for moral og anstendighet er strenge, og konsekvensene av å leve «usømmelig» kan være fatale.

Middelalderens største trusler er først pesten – deretter inkvisisjonen. Arnau er i utgangspunktet et godt og rettskaffent menneske, men nettopp hans godhet gjør ham sårbar. Han viser omsorg for jødene og andre marginaliserte grupper, og dette gjør ham etter hvert til et lett bytte for intriger, misunnelse og onde krefter. Spørsmålet som driver romanen fremover, er om godheten kan overleve i et samfunn der makt og frykt råder.

Jeg opplevde «Havets katedral» som både svært interessant og givende. Romanen er drivende godt skrevet, med et tydelig narrativt sug som gjør at man hele tiden vil lese videre. Falcones er også dyktig til å skape karakterer som føles hele. Ikke bare helter og skurker, men mennesker formet av tiden de lever i.

Samtidig er dette en roman som ikke viker unna det mørke. Vold, overgrep og urett er en del av hverdagen, og nettopp derfor blir fortellingen så virkningsfull. Kontrastene mellom håp og brutalitet, tro og maktmisbruk, gir romanen tyngde.

«Havets katedral» er en klassisk historisk roman i beste forstand: bred, episk og samtidig forankret i enkeltmenneskets skjebne. Falcones lykkes i å gjøre historien tilgjengelig uten å forenkle den. Romanen gir innsikt i middelalderens samfunn, men stiller også tidløse spørsmål om rettferdighet, tilhørighet og moral.

Dette er en bok som både underholder og opplyser, og som blir sittende igjen lenge etter at siste side er lest.

Fakta

  • Utgitt på spansk: 2006
  • Originaltittel: La catedral del mar
  • Utgitt på norsk: 2008
  • Forlag: Bazar
  • Oversettere: Kari og Kjell Risvik
  • Antall sider: 639

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese