Arnaldur Indriðason er kjent for å bygge krimfortellingene sine rundt fortidens lange skygger. I Erlendur-serien vender han ofte tilbake til gamle forsvinningssaker, knokkelfunn og liv som forsvant i stillhet – og «Gravstille» er et skoleeksempel på nettopp dette grepet.
Under et barneselskap sitter en liten jente og tygger på noe som viser seg å være en menneskeknokkel. Funnet er like absurd som det er urovekkende, og Erlendur settes på saken. Sporene leder raskt til et byggefelt i nærheten.
Graving settes i gang, og snart avdekkes et skjelett som har ligget i jorda i rundt femti år. Eller er det bare ett? Etter hvert oppstår det tvil også her. Problemet er at alle som kunne ha visst noe om det som skjedde den gangen, for lengst er døde. Saken fremstår nærmest uløselig.
Men Erlendur er ikke typen som gir seg. Uansett hvor utilgjengelig fortiden måtte virke, fortsetter han å grave, både bokstavelig og metaforisk. Og som leser er man aldri i tvil om at han til slutt vil finne frem til sannheten.
Dette er den fjerde boka jeg har lest av Indriðason, og jeg merker at jeg begynner å ha fått en viss metning. Grepet med gamle knokkelfunn og forsvunne liv er velkjent, og bøkene kan tidvis flyte litt over i hverandre.
Når det er sagt: «Gravstille» står ikke tilbake for de øvrige. Den er solid komponert, stemningsfull og tro mot seriens uttrykk. Erlendurs stahet, hans stille ensomhet og hans urokkelige behov for å gi de døde en stemme, bærer fortellingen.
Jeg har hørt lydbokutgaven, og Ivar Nørve leser med det samme rolige alvoret som i de øvrige bøkene – noe som passer stoffet svært godt.
«Gravstille» er en klassisk Erlendur-roman, på godt og vondt. Den handler om vold i nære relasjoner, om taushet og om hvordan samfunnets skam kan begrave sannheter i tiår. Indriðason er dyktig til å skildre dette uten store effekter, men for lesere som har fulgt serien tett, kan repetisjonen også bli merkbar.
Likevel: Dette er gjennomført krim av høy kvalitet, der stemning og ettertanke veier tyngre enn tempo og overraskelser.
Fakta
- Utgitt på islandsk: 2001
- Originaltittel: Grafarþögn
- Innspilt (lydbok): 2008
- Forlag: Cappelen Damm
- Oversetter: Silje Beite Løken
- Lydbok: Opplest av Ivar Nørve
- Spilletid: 8 t 54 min
