Satire i smeltende landskap
Knut Nærum er kjent for sin tørre, absurde humor og sitt skarpe blikk på norsk offentlighet. Derfor var forventningene mine høye da jeg gikk løs på «Monster«.
Handlingen er lagt til et nært fremtidsscenario. Året er 2013. Polarisen har smeltet, isbjørnene trekker sørover, og Norge styres av en statsminister ved navn Siv Jensen. Isbjørnene utgjør i første omgang en trussel mot turistnæringen. Men når de etter hvert får smak på menneskekjøtt, tar historien en mørkere vending.
Premisset er både absurd og aktuelt: klimaendringer, politisk populisme og kommersielle interesser i skjønn forening. Satiren ligger i utgangspunktet til rette.
Det er partier som er riktig så morsomme. Beskrivelsen av hotellkongen – med klare paralleller til en helt umiskjennelig nålevende hotellkonge med påtatt miljøengasjement – er treffende og underholdende.
Tidvis er boka også spennende. Den leker med katastrofefilmens virkemidler og samfunnets reaksjoner når noe uventet og truende skjer.
Likevel opplever jeg at det halter. Jeg savnet den presise, tørre Nærum-humoren jeg ellers setter så stor pris på. Satiren blir ikke alltid skarp nok, og fortellingen mister noe av drivkraften underveis.
Ideen er god. Ambisjonen er tydelig. Men helheten blir for ujevn. Det føles som om romanen aldri helt bestemmer seg for om den vil være rendyrket satire, klimafabel eller thriller.
Lydbokutgaven ble imidlertid løftet av en glitrende oppleser, som ga teksten mer liv enn den kanskje har på papiret.
En interessant idé og enkelte gode enkeltpartier, men for meg ble dette en svak treer. Jeg savnet mer av den karakteristiske Nærum-spissen som virkelig biter.
Utgitt: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 5 t 58 min.
