Når forfatteren mister kontrollen
Karin Fossum er kjent som krimforfatteren bak romanene om politietterforsker Konrad Sejer. Samtidig har hun gjennom hele forfatterskapet skrevet bøker som beveger seg langt utover tradisjonell krim, med et sterkt psykologisk fokus og en vedvarende interesse for menneskelig sårbarhet. «Brudd2 er et tydelig eksempel på dette. Dette er nemlig en roman som utfordrer både sjangergrenser og leserens forventninger.
I bokas åpningsscene våkner jeg-personen, en forfatter, av lyden av en mann som har trengt seg inn i soveværelset hennes. Utenfor huset står fremtidige romanfigurer nærmest i kø for å få en rolle i bøkene hennes – og denne mannen har sneket i køen. Han er desperat etter et liv og etter en historie.
Mannen heter Alvar Eide. Han er en unnselig og stillferdig skikkelse som hver dag møter pliktoppfyllende opp på jobb i et kunstgalleri. Spørsmålet er om det er ondskap, eller om romanen gradvis tar makten over forfatteren, når hun utsetter Alvar for den ene prøvelsen etter den andre.
Hun lar en ung narkoman kvinne tre inn i livet hans. Etter hvert utnytter denne kvinnen ham fullstendig, og Alvar makter ikke å sette grenser. Han blir tappet for krefter, penger og verdighet. Likevel er han aldri i tvil om én ting: Han vil leve. Selv når han befinner seg på randen av selvmord, klamrer han seg til livet.
Til slutt ser forfatteren seg nødt til å gripe aktivt inn for å forhindre en total katastrofe. Men har hun kontroll nok til å redde sin egen skapning?
«Brudd» er en av de merkeligste krimbøkene jeg noen gang har lest – om den i det hele tatt lar seg plassere innenfor krimsjangeren. Fossum leker åpent med forholdet mellom forfatter og figur, mellom skapelse og ansvar, og mellom fiksjon og virkelighet.
Romanen er ubehagelig, grenseløs og til tider dypt forstyrrende. Samtidig er den besettende. Fossum skriver med en intensitet som gjør det vanskelig å legge boka fra seg. Alvar Eide fremstår som en av de mest sårbare og gripende skikkelsene i forfatterskapet hennes, nettopp fordi han aldri mister viljen til å leve, uansett hvor hardt han presses.
Boka reiser også et ubehagelig spørsmål: Hvor langt kan en forfatter gå i å bruke sine karakterer? Finnes det et moralsk ansvar overfor dem man skaper?
«Brudd» er en roman som nekter å la seg lese komfortabelt. Den utfordrer både sjanger, fortellerposisjon og leserens trygghet. Samtidig er den så intens og urovekkende at jeg ikke klarte å stoppe før boka var over.
Dette er ikke Karin Fossum på sitt mest tilgjengelige, men kanskje på sitt mest kompromissløse.
Utgitt: 2006
Forlag: Cappelen Damm
Spiletid: 7 t 52 min.
