En av Paasilinnas aller beste!
Arto Paasilinna (1942–2018) er en av de mest særpregede stemmene i moderne finsk litteratur. Med en tilsynelatende lett og humoristisk stil skriver han ofte om makt, utenforskap og autoriteters behov for å definere normalitet. Romanene hans er fulle av absurde situasjoner og eksentriske karakterer, men under humoren ligger det som regel et alvor som treffer hardt. «Den ulende mølleren» regnes av mange som et av hovedverkene i forfatterskapet og det med god grunn.
En dag dukker Gunnar Huttunen opp i en nordfinsk bygd. Han kjøper den falleferdige mølla, og de fleste i bygda mener raskt at han må være splitter pine gal. Likevel setter han mølla i utmerket stand, og folk strømmer til for å benytte seg av tjenestene hans. Hadde det ikke vært for én ting, kunne livet ha fortsatt som før: Huttunen har for vane å ule som en ulv når noe går ham imot.
Når bygdefolket mister nattesøvnen på grunn av ulingen, vokser irritasjonen raskt til besettelse. Tanken på å få Huttunen innesperret på galehus tar form, og det som begynner som misnøye, utvikler seg til en jakt på liv og død. Huttunen kjemper imot med alle midler, men hvor lenge kan han holde seg i live ute i ødemarken?
Det som gjør «Den ulende mølleren» så sterk, er hvor nådeløst Paasilinna viser hvor raskt et lokalsamfunn kan vende seg mot den som ikke passer inn. Gunnar Huttunen er ikke farlig. Han er bare annerledes. Det holder. Når bygda først har stemplet ham som sinnssyk, tolkes alt han gjør i lys av denne dommen.
Romanen gir et ubehagelig klart bilde av hvordan maktmisbruk kan forkles som omsorg, og hvordan vold kan legitimeres gjennom byråkrati, autoriteter og henvisninger til «det felles beste». Huttunen har ingen reell mulighet til å forsvare seg mot en avgjørelse som allerede er tatt på hans vegne.
Humoren fungerer her som et tveegget sverd. Den gjør teksten tilgjengelig og til tider befriende morsom, men forsterker samtidig alvoret. Latteren setter seg i halsen etter hvert som forfølgelsen tiltar i brutalitet. Paasilinna lar oss le, men nekter oss å betrakte det hele på trygg avstand.
«Den ulende mølleren» er ikke bare en fortelling om én mann som blir forfulgt, men om samfunnets trang til å rydde bort det som forstyrrer ordenen. Det er en roman om frykt for det avvikende og om hvor raskt denne frykten kan få dødelige konsekvenser.
Boka rørte meg dypt. Dette er, etter mitt syn, en av Paasilinnas aller beste romaner og en bok jeg virkelig vil anbefale. Terningkast seks.
Originaltittel: Ulvova mylläri
Utgitt i Finland: 1981
Utgitt i Norge: 2006
Forlag: Aschehoug
Oversetter: Nøste Kendzior
Antall sider: 218 sider
