Anmeldelse av Jane Austens «Northanger Abbey» regissert av Jon Jones (2006)

Ikke bare søtt, men litt spennende også …

Denne filmatiseringen av «Northanger Abbey» er regissert av Jon Jones, og bygger på Jane Austens roman som både er en kjærlighetshistorie og en mild parodi på den gotiske litteraturen som var populær på slutten av 1700-tallet. Handlingen er lagt til et England der anstendighet, rykter og sosiale koder styrer livene, i hvert fall på overflaten.

Vi møter Catherine Morland, en ung, svermerisk og temmelig uerfaren jente som bokstavelig talt har forlest seg på makabre, gotiske romaner. Fantasien hennes løper lett av gårde, og hun er både naiv og uskyldsren i møte med verden, nærmest skoleeksempelet på en Jane Austen-heltinne.

Når Mr. og Mrs. Allen inviterer Catherine med seg til Bath, åpner det seg en helt ny verden for henne. Bath er et sentrum for selskapsliv, flørt og sosiale spill, og Catherine er både overveldet og begeistret. Samtidig er dette et miljø der man må trå varsomt: fremmede skal ikke tiltales uten introduksjon, og bak pene fasader skjuler det seg både bedragere og opportunister.

I Bath møter Catherine den sjarmerende og noe ironiske Henry Tilney, yngste sønn i en velstående familie. Rundt familien Tilney – og særlig godset Northanger Abbey – verserer det de mest fantastiske rykter. Catherine lar fantasien løpe løpsk, godt hjulpet av alle de dystre romanene hun har lest. Når hun blir invitert til å besøke Northanger Abbey, takker hun ja uten å nøle. Men virkeligheten viser seg snart å være langt mindre dramatisk – og langt mer avslørende – enn hennes forestillinger.

Som jeg har nevnt tidligere når det gjelder Jane Austen, er jeg ikke blant dem som virkelig elsker hennes univers. Det kan lett bli vel søtt og ungpikeaktig etter min smak. Likevel må jeg si at denne filmen er blant de bedre Austen-filmatiseringene jeg har sett. Her er det nemlig ikke bare romantikk og høflige blikk, men også et lite snev av spenning. I alle fall nok til å holde interessen oppe.

Felicity Jones gjør en fin og troverdig rolletolkning som Catherine Morland, og samspillet med JJ Feild i rollen som Henry Tilney fungerer godt. Miljø- og tidsskildringene gir dessuten et autentisk inntrykk, uten å bli stive eller museumspregete.

Alt i alt er dette en lett og underholdende film, som faktisk klarer å balansere det romantiske med en viss ironisk distanse. For meg blir det en sterk firer på terningen.

Innspilt: 2006
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere: Felicity Jones (Catherine Moreland), Michael Judd (Henry Tilney), Liam Cunningham, Carey Mulligan, Julia Dearden, Gerry O’Brien
Spilletid: 92 min.

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese