Da drømmen møtte grådigheten
Den franske regissøren Claude Berri skapte med «Jean de Florette» og oppfølgeren «Manon des Sources» et av de store høydepunktene i fransk filmhistorie. Filmene bygger på romanene til Marcel Pagnol og forteller en historie om grådighet, hevn, naturens krefter og menneskelig skjebne.
I «Jean de Florette» møter vi den pukkelryggede Jean de Florette, som sammen med kone og datter forlater bylivet for å skape seg en ny framtid på en liten gård i Provence.
Jean er idealist. Han drømmer om å gjøre den tilsynelatende skrinlagte eiendommen om til en blomstrende gård gjennom hardt arbeid, kunnskap og ukuelig optimisme. Der andre ser stein og tørke, ser han muligheter. Det han ikke vet, er at han allerede før ankomsten er blitt offer for et utspekulert komplott.
Landsbyens mektige patriark, Papet, ønsker gården for seg selv. Sammen med nevøen Ugolin har han derfor skjult eiendommens vannkilde. Uten tilgang til vann blir det nærmest umulig å drive gården. Jean aner ingenting. Han arbeider dag og natt for å få prosjektet til å lykkes, mens tørken langsomt knuser både drømmene og kreftene hans. Etter hvert blir kampen mot naturen og motgangen så stor at han sakte, men sikkert drives mot fortvilelse.
«Jean de Florette» er langt mer enn en historie om en bonde som mislykkes. Det er en fortelling om hvordan grådighet og misunnelse kan ødelegge et menneskes liv. Papet og Ugolin utfører ingen voldshandlinger. De trenger ikke det. Det holder å la være å fortelle sannheten. Det som gjør filmen så sterk, er at vi som tilskuere hele tiden vet det Jean ikke vet. Vi ser hvordan han kjemper forgjeves mot en skjebne som andre mennesker bevisst har skapt for ham. Dermed blir filmen både hjerteskjærende og opprørende.
Samtidig er dette et storslått portrett av Provence, med landskap som nesten blir en egen karakter i fortellingen. Solen, tørken og naturen er ikke bare bakteppe, men drivkrefter i handlingen.
Gérard Depardieu gjør en storartet rolle som Jean de Florette. Han gir karakteren både varme, verdighet og sårbarhet. Like imponerende er Yves Montand som den slu og beregnende Papet, mens Daniel Auteuil skaper et minneverdig portrett av den enfoldige, men samtidig dypt problematiske Ugolin. Historien er enkel, men virkningen er enorm.
Dette er en av de filmene som blir værende lenge etter at rulleteksten er ferdig. Ikke bare fordi den er vakker å se på, men fordi den sier noe tidløst om menneskelig grådighet og om hva som skjer når gode mennesker møter ondskap forkledd som stillhet. Og det mest hjerteskjærende av alt er at Jean aldri får vite sannheten.
- Produksjonsår: 1986
- Nasjonalitet: Frankrike
- Sjanger: Drama
- Spilletid: 120 minutter
- Basert på: Romanen Jean de Florette av Marcel Pagnol
- Skuespillere: Gérard Depardieu, Yves Montand, Daniel Auteuil, Élisabeth Depardieu
