Et oppgjør med skolevesenet på slutten av 1800-tallet
«Gift» er en av de mest kompromissløse bøkene i norsk litteratur når det gjelder kritikk av autoriteter, og særlig av skolen slik den fungerte på slutten av 1800-tallet. Her går Alexander Kielland til frontalangrep på et skolesystem der disiplin, pugging og underkastelse veier tyngre enn forståelse, selvstendig tenkning og menneskelig omsorg. Resultatet er en roman som både er rasende, tragisk og dypt ubehagelig.
Romanen tar for seg skolen som maktinstitusjon. Lærerne er ikke bare pedagoger, men en del av øvrigheten. De er representanter for samfunnets autoritet, med nærmest uinnskrenket makt over barn og familier. Frykten for å falle i unåde er allestedsnærværende. Elever latterliggjøres åpent dersom de ikke kan leksene sine, og foreldrene skjelver for konsekvensene dersom lærerne vender dem ryggen. Dette er et system der ydmykelse er et virkemiddel, og der lydighet belønnes høyere enn innsikt.
I sentrum står lille Marius, en begavet, pliktoppfyllende gutt som pugger latin til fingerspissene. Gloser og bøyninger sitter, og nettopp latinen blir presentert som nøkkelen til fremtiden, nærmest uavhengig av alt annet. At andre fag lider spiller liten rolle. Det er latinen som teller. Kunnskap reduseres til mekanisk gjentakelse, og mennesket bak prestasjonene forsvinner fullstendig.
Skolen bryter ikke bare ned barna, men også de voksne som våger å protestere. Fru Wenche er et av romanens viktigste korrektiver. Hun nekter å akseptere skolens verdigrunnlag uten videre og stiller spørsmål ved metodene og autoriteten lærerne utøver. Men prisen hun betaler for å opponere, er høy. Som kvinne på 1800-tallet har hun begrenset handlingsrom, og motstanden hennes møtes ikke med dialog, men med sosial og institusjonell sanksjon. Kielland viser med stor tydelighet hvordan makt, kjønn og klasse virker sammen.
Det mest rystende i romanen er likevel Marius’ skjebne. Skolesystemet undergraver langsomt den selvstendige tanken hos de unge. Presset blir for stort. En dag stopper alt opp for Marius. Han klarer ikke lenger å fungere. Kroppen og sinnet sier rett og slett nei. Han tar bokstavelig talt sin død av puggeskolen. I en av romanens mest uforglemmelige scener dør han mens de latinske glosene fremdeles strømmer over leppene hans, helt til det siste. Det er brutalt, symboltungt og umulig å glemme.
For meg er «Gift» først og fremst et historisk dokument og et kraftfullt litterært oppgjør med en skoleform vi heldigvis har lagt bak oss. Jeg tilhører ikke dem som mener at romanen er fullt ut høyaktuell i dag. Puggeskolens tid er forbi, selv om det tok lang tid. Likevel er boka tankevekkende, ikke minst som påminnelse om hvor ødeleggende utdanningssystemer kan være når de mister mennesket av syne og gjør kunnskap til et maktmiddel.
Kielland skriver med klarhet, indignasjon og moralsk alvor. «Gift» er ikke en behagelig bok å lese, men den er en viktig bok. Den minner oss om at skole ikke bare handler om hva man lærer, men om hvordan og til hvilken pris.
- Utgitt: 1883
- Forlag: Lydbokforlaget
- Spilletid: 5 t 10 min.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
