Anmeldelse av «Kjærlighetens slaver og andre noveller» av Knut Hamsun (1897 – 1905)

Når kjærligheten gjør blind

«Kjærlighetens slaver og andre noveller» er en liten, men svært fin samling noveller som viser Hamsun i et mer konsentrert og lavmælt format. Her er det kjærligheten som står i sentrum. Ikke som forløsning, men som avhengighet, blindhet og sårbarhet.

Novellene kretser rundt mennesker som gir seg helt hen til følelsene sine, ofte på bekostning av både fornuft og selvbeskyttelse. Hamsun skildrer med stor presisjon hvordan kjærligheten kan gjøre mennesker naive, håpefulle og fullstendig forsvarsløse.

Tittelnovellen «Kjærlighetens slaver» gjorde sterkest inntrykk på meg. Her møter vi en fattig servitrise som lar seg forføre av en sjarlatan av en herremann. Med løfter om kjærlighet og et felles liv klarer han å få henne til å låne ham alle hennes oppsparte midler. Hun tror på ham til siste stund. Ikke bare på ordene hans, men på forestillingen om kjærligheten selv. Når han forsvinner, sitter hun igjen uten verken mann og penger.

Det er en stille, men knusende fortelling.

Hamsun behersker novelleformen til fulle. Med få penselstrøk tegner han opp hele liv, der håp, lengsel og selvbedrag flettes sammen. Det er lite sentimentalitet her – men mye menneskelig innsikt.

Lydbokutgaven fungerer svært godt. Jan Hårstad leser rolig og nøkternt, uten overspill, og lar tekstene få virke på egne premisser. Med en spilletid på bare halvannen time er dette en perfekt liten lytteopplevelse: konsentrert, sterk og lett å anbefale.

Dette er Hamsun i kortformat, men med full tyngde.

Innspilt: 2002
Opplest av: Jan Hårstad
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 1 t 34 min.

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese