Erotiske helter, falne engler og moralens pris
Selma Lagerlöf var den første kvinnen som mottok Nobels litteraturpris i litteratur (1909), og regnes som en av Nordens aller største fortellere. Med «Gösta Berlings saga» fikk hun sitt store gjennombrudd. Romanen, som utkom i 1891, kombinerer folkeeventyr, romantikk, humor og dyp alvor på en måte som var helt særegen for sin tid og som fortsatt gjør boka levende for nye lesere.
I åpningsscenen møter vi presten Gösta Berling, som står i fare for å miste sitt embete på grunn av drukkenskap og utsvevende livsførsel. Vi befinner oss på 1820-tallet i Värmland, og Gösta har nådd et punkt hvor han rett og slett legger seg ned i snøen for å dø. Han blir imidlertid reddet av fruen på Ekeby – majorinnen – en mektig og karismatisk kvinne som styrer jernverket Ekeby og samler rundt seg en krets av menn som lever et liv preget av fest, lidenskap og lettsindighet.
Gösta blir en del av dette miljøet. Han er vakker, sjarmerende og uimotståelig, og det aksepteres av omgivelsene at han forelsker seg ofte, intenst og uten varige forpliktelser. Kvinner blir forlatt, hjerter knust, men Gösta beveger seg videre med en slags poetisk letthet. Samtidig gir majorinnens beskyttelse ham mulighet til å reise seg igjen, og han vinner etter hvert tilbake en viss verdighet i bygdas øyne.
Prisen for dette blir imidlertid høy for majorinnen selv. Etter hvert mister hun både makt og posisjon, og Gösta overtar på mange måter hennes plass på Ekeby. Det sorgløse livet får konsekvenser, og idyllen slår sprekker.
Like fullt er «Gösta Berlings saga» langt mer enn historien om én mann. Romanen er befolket av et helt persongalleri av eksentriske, fargerike og minneverdige skikkelser – kavaljerer, kvinner, embetsmenn og bønder – og historiene deres flettes sammen i en rekke episoder som til tider har et nesten eventyrlig preg. Humoren ligger ofte på lur, men under overflaten finnes det også et tydelig alvor.
Et av bokas mest sentrale spørsmål er det moralske dilemmaet mellom glede og godhet: Kan man leve et liv fylt av nytelse og lidenskap, og samtidig være et godt menneske? Lagerlöf dømmer ikke sine karakterer hardt, men lar dem bære konsekvensene av egne valg. Nettopp dette gjør romanen så menneskelig og tidløs.
Språket er rikt, billedlig og til tider høystemt, men aldri uten varme. Naturen og årstidene spiller en viktig rolle, og Värmland fremstår nesten som et eget levende vesen. Det er også slående hvor moderne romanen kan oppleves, til tross for at den ble skrevet på slutten av 1800-tallet. Temaer som ansvar, makt, kjærlighet, begjær og sosial fordømmelse er like relevante i dag.
«Gösta Berlings saga» er en roman som rommer både lyst og mørke, latter og tragedie. Den lar seg lese som en samling historier, men står samtidig støtt som et helhetlig verk. Ikke uten grunn ble dette Selma Lagerlöfs gjennombrudd, og er fremdeles en bok som fortsatt fortjener å bli lest.
Opprinnelig utgitt: 1891
Lydboka er innspilt: 2008
Forlag: Lydbokforlaget
Oppleser: Gisken Armand
Spilletid: 13 t 58 min.
