Forfatteren
Sigrid Undset (1882–1949) er en av de virkelig store i norsk litteratur, mest kjent for middelaldereposet «Kristin Lavransdatter«, som innbrakte henne Nobelprisen i litteratur i 1928. Men før de historiske romanene skrev Undset samtidsskildringer med et skarpt blikk for kvinners livsvilkår, ekteskapets maktstrukturer og den stille, indre konflikten mellom plikt og selvrealisering. «Fru Marta Oulie» var hennes litterære debut, og boka vakte betydelig oppsikt, ikke minst på grunn av sin kompromissløse åpning og sitt eksplisitte moralske alvor.
Da Marta Benneche gifter seg med Otto Oulie, er hun lærerinne, yrkesaktiv, selvstendig og full av tanker om hva hun vil med livet sitt. I Otto ser hun den store kjærligheten, og hun lar seg fascinere av at to så ulike mennesker kan finne hverandre. Men ekteskapet utvikler seg raskt i en retning hun ikke har forutsett.
Gjennom Martas dagboknotater avdekkes et gradvis tap av selv: Otto forlanger at hun gir opp lærerjobben, og dermed også den delen av identiteten som ga henne verdighet, stemme og selvstendighet. Hennes meninger reduseres til «sjarmerende innfall», noe man smiler av, men ikke tar på alvor. Hun blir en pryd, ikke et menneske i likeverdig samspill. Parallellene til Ibsens Nora er slående, men Undset går enda tettere på det psykologiske landskapet, på skammen, resignasjonen og selvbedraget.
Når Ottos kompanjong Henrik forelsker seg i Marta, er hun allerede sårbar. Hun vil noe mer, noe annet, og blir et lett bytte for oppmerksomhet og bekreftelse. Samtidig rammes Otto av alvorlig sykdom, og Marta rives i stykker av skyldfølelse og moralsk smerte. Etter hvert går det også opp for henne at Henrik kanskje bare er en ny variant av det samme mønsteret hun forsøker å flykte fra. Spørsmålet blir uunngåelig: Hva gjør hun når hun endelig må velge?
«Fru Marta Oulie» er en studie i kvinnelig ufrihet, men også i ansvar. Undset skriver ikke en unnskyldende tekst. Hun frikjenner ikke Marta, men hun forklarer henne, og nettopp der ligger styrken. Romanen viser hvordan strukturell underordning og hverdagslig nedvurdering kan føre til moralske valg man ellers aldri ville tatt.
Det er også en tekst om ekteskapet som institusjon, og om hvordan kjærlighet kan forvitre når maktforholdet blir skjevt. Otto fremstår ikke som ond, men som representant for en tidsånd der kvinnens selvstendighet oppleves som truende. Undsets nøkterne, nesten kjølige språk gjør fortellingen desto mer urovekkende.
Lydbokutgaven, nydelig lest av Janne Kokkin, kler teksten svært godt. Opplesningen er lavmælt og konsentrert, og gir rom for dagbokens intime karakter. Martas indre stemme får bære teksten, slik den også gjør på papiret.
Jeg lar meg alltid fascinere av klassikere som så presist beskriver kvinnenes rolle i sin samtid, og jeg kjenner samtidig en dyp lettelse over at mye faktisk har endret seg. «Fru Marta Oulie» er kort, men den setter spor. En sterk og ubehagelig påminnelse om hvor høyt prisen for tilpasning kan bli.
Opprinnelig utgivelse: 1907
Lydbok: 2002
Oppleser: Janne Kokkin
Forlag (lydbok): Gyldendal
Spilletid: 3 timer
