Anmeldelse av «Kjærligheten» av Theodor Kallifadides (1978)

Å elske – og svikte

Theodor Kallifatides har gjennom hele sitt forfatterskap kretset rundt identitet, fremmedhet og tilhørighet. I «Kjærligheten» lar han disse temaene flettes sammen med det kanskje mest allmenne av alt: forelskelsen og dens konsekvenser.

Jeg-personen Laki Sarris er, i likhet med forfatteren selv, en greker som har levd mesteparten av sitt voksne liv i Sverige. Han nærmer seg førti, er gift med Lena, og sammen har de sønnen Johan på fire år. Ekteskapet er godt. De trives sammen. Livet er, i det store og hele, stabilt.

Så blir Laki forelsket. Dypt og inderlig. I en annen kvinne.

Det er her romanen virkelig begynner.

Laki hevder at han elsker sin kone, og det tviler man ikke på. Samtidig er forelskelsen i den andre kvinnen uimotståelig. Skyldfølelsen river i ham, men han klarer ikke å bryte forbindelsen. Han står splittet mellom ansvar og begjær, mellom lojalitet og selvrealisering.

Parallelt får vi innblikk i hvordan det er å være fremmed i det svenske samfunnet. Hvilke forventninger som stilles til ham som mann, som integrert greker, som nesten-svensk. Og hvilke krav han selv setter til seg selv. Identitet og kjærlighet flettes uløselig sammen.

Kallifatides har bakgrunn som lærer i filosofi, og det merkes. Laki reflekterer inngående over kjærlighetens natur, forelskelsens kraft og forholdet mellom frihet og ansvar. Noen ganger er det klartenkt og vakkert. Andre ganger opplevde jeg at teksten nærmet seg det banale. Ja, enkelte steder tipper den over.

Å skrive om kjærlighet uten å bli sentimental er krevende. Her synes jeg forfatteren balanserer på en knivsegg, og ikke alltid holder seg helt på rett side.

Like fullt: dette er en vakker og spesiell bok. Den er ærlig i sin skildring av et menneske som ikke passer inn i enkle moralske kategorier. Laki er verken helt eller skurk. Han er et menneske som prøver å forstå seg selv.

Romanen gir ikke enkle svar. Den viser hvor komplisert kjærlighet kan være når den ikke lar seg plassere i én og samme relasjon.

Jeg vil derfor anbefale boka. Ikke fordi den er feilfri, men fordi den våger å stille vanskelige spørsmål om kjærlighet, ansvar og identitet.

  • Originaltittel: Kärleken
  • Utgitt på svensk: 1978
  • Utgitt på norsk: 2007
  • Forlag: Bazar
  • Oversetter: Kirsti Øvergaard
  • Antall sider: 157

Legg inn en kommentar

Skroll til toppen

Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese